Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- I verdenskrigens spor
- Hjelp til russiske landflyktige
- Kampen mot hungersnøden i Russland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Høsten 1929 over 1 million flyktninger i Europa uten ordnede
forhold, derav 180 000 uten arbeide, 40 000 anbragtes i Syria, 12 000 i
Kaukasus. Tusener anbringes hvert år i Frankrike. I 1930 var der i
Vest-Europa 108 000 russiske og armenske barn, de fleste av dem i
nød. Arbeidet skal fortsettes av Folkenes Forbunds Høikommisariat
for flyktninger, men ikke over 10 år, idet man håper på at
flyktningene enten kan vende tilbake til sine hjemland, hvad der vel er små
utsikter til, — eller bli borgere av de land de opholder sig i, eller
også at disse lands regjeringer kan overta arbeidet for dem.
For resten av sin virketid bærer dette kommissariat for
flyktninger Nansens navn.[1]
KAMPEN MOT HUNGERSNØDEN I RUSSLAND
«HISTORIENS STØRSTE REDSEL»
Like efter arbeidet med krigsfanger, og mens arbeidet med
flyktninger stod på, fulgte et ennu større og vanskeligere opdrag: å
hindre hungersnøden i Russland. Da han fikk det opdraget, forteller
Erik Werenskiold, var han nedtrykt. «Hvis jeg påtar mig dette, så
er det det samme som å opgi mitt videnskapelige arbeide, det jeg
lever for.» Store videnskapelige planer stod da på stabelen, men
kunde ikke bli noget av om han tok på sig dette nye opdrag. Han
var ute av sig. «Kjenner jeg dig rett, vil du aldri få ro hvis du
sier nei», sa Werenskiold. Det gikk som i 1920, han fikk ikke fred
før han hadde sagt ja.
Det russiske spørsmål var ikke nytt for Nansen. Det var få
menn i Europa som hadde viet det en skarpere opmerksomhet. Ved
Versailles-traktatens avslutning, sier Nansen, negligerte man
fullstendig den russiske faktor. Man glemte, eller lot som man glemte, de
mange hundre tusen fanger som fremdeles befant sig i Central- og
Vest-Europa. Men når Det Høie Råd fulgte den «sanitære
cordon»s og «blokades» negative politikk, lå en grunn også i
sovjetregjeringens holdning og de russiske emigranters og antibolsjevikkers
hårdnakkede uvillighet til fred.
[1] Se kapitlet: Nansens minnefond s. 307.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:47 2023
(aronsson)
(diff)
(history)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/nansesaga/0272.html
