Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Fra guttedagene
- Far og mor
- De første ski og det første store hopp
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
svermet gjerne samtidig for den samme, i samme måneskinnskvelder
foran de samme vinduer i skjønn samdrektighet.
Sund, ubeheftet og ubeskattet gikk han gjennem
overgangsårene. Som germanerne hos Tacitus.
Om hans ridderlighet forteller broren en historie. En natt
de gikk hjem fra et barneball i byen, møtte de en dame og hennes
tjenestepike og så 3 karer. «Det er jente for mig,» roper den ene,
og alle tre farer løs på kvinnene. «Vi må hjelpe,» sier Fridtjof, og
dermed går brødrene løs på overmakten. Fridtjof får den ene
slusken op mot et gjerde, setter den ene neve i brystet på ham og
river med den andre frakken til side. «Vet De ikke hvem jeg er?»
sier han og peker på kotiljongsordnene som blinker i månelyset. Det
virker. De to riddersvenner blir de seirende, kvinnene er frelst.
DE FØRSTE SKI OG DET FØRSTE STORE HOPP
Om sine første ski og sitt første store hopp forteller han selv:[1]
«Det er ikke mine aller første ski, jeg mener. De var felt tarvelige,
laget om av andre ski som hadde tilhørt mine søsken. De var
ikke engang like lange. Men boktrykker Fabritius hadde
medlidenhet med mig. «Du skal få et par ski hos mig,» sa han. Så kom
våren og sommeren, og selv med den beste vilje kunde man ikke
gå på ski. Men Fabritius’ ord blev ved med å synge i mig, og
aldri så snart var høsten kommet, og det begynte å rimes på
marken om morgenen, så stillet jeg mig bent iveien for Fabritius, når
han kom kjørende. «Å blir det a skiene, du?» «Du skal nok få
dem,» sa han og lo. Men jeg var på pletten dag efter dag: «Å blir
det a skiene, du?»
Så kom vinteren. Jeg ser ennu min søster stå i stuen med en
lang, lang pakke som hun sa var til mig. Det var skiene fra
Fabritius. Det var rødlakkerte askeski med sorte striper; og så var
der en lang stav med blankt blålakkert skaft og blålakkert trinse.
De skiene hadde jeg i ti år. Dem hadde jeg på da jeg gjorde mitt
første store hopp i Husebybakken. Her holdtes i tidligere tid de
store premieskirenn. Vi hadde ikke lov til å gå der vi brødre, vi
hadde lov å gå i alle bakkene rundt, Husebybakken var forbudt.
[1] Nordahl Rolfsen: Børnenes Juletræ.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:47 2023
(aronsson)
(diff)
(history)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/nansesaga/0028.html
