- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
91

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

gelser. Jeg stod skjult bak et iskoss på stranda. Jeg la
merke til at den var svært opptatt av kameraten sin og
Nansen. Den nærmet seg mer og mer bort til stranda hvor
det var blod på isen og hvor sporene av forfølgelsen
be-gynte. Den ville undersøke sporene etter den fremmede
skapningen som opptrådte så plutselig her. Men nå var
den også kommet nær nok for meg som lå skjult. Den
fikk sin bekomst. Først et ryggradskudd, og så ett gjennom
hodet. Det siste skuddet fikk den riktignok ikke før den
hadde karet seg et stykke på glattisen til sikrere flak.

Jeg gikk straks i gang med flåingen, og var nesten
ferdig da jeg så Nansen komme rolig spaserende med
hendene i lommen og børsa på ryggen. Da jeg ikke hadde
hørt noe skudd fra ham, trodde jeg at han hadde gitt opp
forfølgelsen. Da han kom nærmere, sa jeg: «Det var leitt
at vi ikke skulle få den andre også.» — «Jo. Vi har nok
fått den,» svarte Nansen. «Det var et svinebeist, men nå
ligger den døende oppi en snøfane på breen lenger inne.»
Så fortalte han at bjørnen hadde snudd inn mot land igjen
og lagt seg i snøen litt opp på breen. Nansen skulle da i
ro og mak gjøre det av med den på nært hold, men da
kom den rausende mot ham så han måtte rappe seg å
skyte.

Så hadde vi dem begge to og drog dem til den felles
store kjøtthaugen utenfor «hulen». To riktig fine
ung-bj ørner var det. Det var nydelig kjøtt. Men dessverre hadde
de ødelagt taket på hytta, så vi måtte ta alle skinnene ned
til vannet for å tine dem opp. Det var også et anstrengende
arbeid, og ordentlig strekk på dem fikk vi ikke da vi bar
dem opp på taket igjen. Vi skar da tykke reimer av
skinnene og laget stropper til store steiner som vi hengte i
enden på skinnene. Stroppene var så lange at de gikk ut
over murene på begge sidene.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0105.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free