- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
76

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

rundkulen i siden. Så kom dødskampen. Den slepte seg
bort til et kronglet isbelte, og der la den seg fint til for oss.

Den bjørnen kom godt med. Det var ikke så mye mat
vi hadde akkurat da, og dette var en usedvanlig stor rugg.
Vi angret forresten på at vi ikke hadde skutt sel før, for
det hadde jo vært nok av dem. Jeg så en dag en ny sort
som jeg ikke hadde sett før. Det var en hel flokk av dem.
Lydløst kom de opp, den ene etter den andre. Nansen
fortalte meg at det var unge grønlandsseler.

En dag var vi i land. Det var et uhyggelig land.
(Nansen kalte det «Hellands forberg».) Det var enestående
opp-revet, og hadde oppskrudd is foran seg. Der så vi oss om
etter en eventuell plass for overvintring. Men da vi gikk
derfra igjen, ønsket vi begge to at det måtte være siste
gangen at vi satte foten der.

Men så slo vinden seg riktig vrang. Først hadde vi den
fra nordvest, og da sprakk isen innenfor oss. Vi var altså
ikke på fastis likevel. Råken ble større og større, og vi
drev til havs. Landet forsvant bakom oss. Men så tørnet
vind og strøm, og to dager etter lå vi i sikkerhet inne ved
land igjen. Imidlertid var vinden nå sterkere enn vi
noen-sinne hadde hatt den. Det var helt umulig å finne le for
teltet. Vi la oss ned noen timer. Men teltet kunne vi ikke
ha oppe, det hadde vi over oss. Vi merket at vinden løyet
av der vi lå, og tørnet straks ut for å komme av sted. Vi
var langt fra land. Da vi var kommet i vei og dradd ut
til iskanten, tok stormen til igjen like sterk som før. Nå
førte den med seg mye løsis fra landsiden, det var selvsagt
til stor hindring for oss. Vi gikk i timevis fra sted til
sted på iskanten mens vi lurte på om vi kunne sette ut.
Nansen var først ute for å prøve hvordan kajakken tok
det i så høy sjø. Det var med nød og neppe at han kom
utpå for løsisen. Kajakken greidde seg godt, og da han

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0088.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free