- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
70

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

skodde som hindret oss fra å se noe. Vi rodde på lykke
og fromme i et farvann som aldri hadde vært besøkt av
mennesker. Kursen gikk rett mot sør til slutt, og vi tok til
å lure på dette. Da fikk vi se iskant, som senere viste seg
å være fast iskant. Den strakte seg mer vestover. (Senere
ble den mer sørlig.) Vi hadde rodd oss inn i en bukt i
skodda. Nå måtte vi ut igjen, men så hadde vi strømmen
imot oss, og det tok til å danne seg skjellis. Vi måtte krype
i land og trekke.

Overalt hvor vi gikk i land her, enten det var på flak
eller fast iskant, så vi spor etter bjørn. Rundt en av
leir-plassene våre hadde bjørnen valset i ring, ikke én, men
mange. Vi ventet besøk en vakker natt, og hadde børsene
stående parat ved teltstokken. Nå lengtet vi bare etter
klarhet i tingene. Hvis det klarnet opp, ventet vi å se land
like ved. Vi var spent på hvordan dette landet strakte seg,
for av det ville vi vel skjønne om vi var på vestsiden eller
østsiden av Franz Josefs Land. For nå var vi i stor
vill-rede.

Søndag den 11. august, mens Nansen var i land for å
undersøke farvannet framover, dukket det plutselig opp et
uformelig hode. Det var en ualminnelig svær hvalross. Den
lå og snøftet og giodde sint på oss. «Se på den der. Det er
en ordentlig rugg,» sa Nansen. Så dukket den. Nansen gikk
ombord igjen, og vi fortsatte. Plutselig hadde vi den igjen,
og denne gangen var den like ved oss. Den dukket og kom
opp igjen flere ganger. Den kom stadig nærmere, inntil
den til slutt var tett innpå kajakkene. Der reiste den seg
opp i vannet og snøftet og ristet med de svære tennene.
Vi var redd for at den skulle gjøre kål på de skrøpelige
seilduksbåtene med det samme. Vi grep børsene, men så
dukket den igjen. Men den kom straks opp en gang til,
og da like ved kajakken min. Jeg sendte en kule inn i det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0082.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free