Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansen i Genf
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NANSEN I GENF
485
våkne og aktive, holde Folkeforbundets prinsipper oppe, og med sir»
moralske makt øke respekten for disse. At de små stater er blitt
en levende kraft i Folkenes Forbund, det har Nansen en stor
andel i.
Herr Baker bruker det sterke ord at ingen annen mann og ingen
annen nasjon blandt de små har spillet en viktigere rolle enn Nan*
sen og Norge.
Nansen hadde den store fordel at han var sitt folks så å si
permanente representant i Folkeforbundet. Han kunde alltid gjøre
regning på sin regjerings uforbeholdne tillit og støtte. Samtidig som
han hadde den uavhengighet som ligger i at han ikke var medlem
av regjering eller storting eller nogen slags politisk organisasjon»
Han var valgt i kraft av sin person, ikke i kraft av nogen stilling,
han var Nansen, ikke nogen annen, men det var også nok, det
gav ham den verdi og anseelse som først og fremst må være man*
nens eget eie.
Baker sier, der er folk som arbeidet sammen med Nansen i
disse år, som ikke erindrer ham som en stor politisk skikkelse i
Forsamlingens debatter, men, sier Baker, kanskje de glemmer hvor
kvikt de vilde skyndtet sig til Nansen, hvis de ønsket at noget
virkelig skulde bli gjort.
Hvad er det så for egenskaper en politiker skal ha? Er det
smidighet, dyktighet i debatt og forhandling, dømmekraft og visdom
og mot?
Baker medgir at Cecil overgikk Nansen i smidighet, — Nansen
var kanskje ikke så «smidig» som de smidige. Han sa selv engang
til en engelsk venn og medarbeider de kostelige ord: «Folk sier
at jeg er svært vanskelig å ha med å gjøre; men det er ganske feil;
la mig bare få gå min egen vei, så er jeg den letteste fyr å ha å
gjøre med.»
Det er nok sant det at han var ikke lett å få ut av den vei
han hadde valgt sig. Det tør vel, om det skal forklares, ha sammen*
heng med at hans valg av vei ikke var lettkjøpt, men et resultat av
en inngående undersøkelse og overveiing, enten det gjaldt å gå over
Grønland fra øst til vest, hvad mange kloke folk syntes var galskap»
eller over Nordpolen med en strøm som de største polarautoriteter
var enige om at de ikke vilde betro nogen som helst skute til, eller
gjennem hvilket som helst annet alvorlig og viktig problem. Han
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
