Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hungeren i Russland og Ukraina
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
ikke alltid like hederlige, så iallfall forøvrig like anvendelige. At
Nansen spillet underfundig spill, det var ikke det som voldte
skuldertrekkene, men at han var naiv, at han brydde sig med nogen usle
bondeliv i et land der nye liv gror frem som rotter av svartjorden,
så fort de får en smule ro til sitt yngleri.
Det tør her ha sin interesse å høre hvordan en mann som stod
Nansens internasjonale arbeide særlig nær, bedømte ham, nemlig
Philip Noel Baker: «Fra første øieblikk hadde han statsmannens
overblikk over det arbeide han hadde tatt på sig.» Derfor reiste
han krav på at Folkeforbundet skulde garantere et lån til
hjelpearbeidet i Russland, — et slikt lån som året efter reddet Østerrike. «Hvem
vil nu,» sier Baker, «mange år efter nekte at han hadde rett?»
Den samme mr. Baker var i oktober 1922 med Nansen i det
greske utenriksdepartement, da han første gang foreslo å reise et
Folkeforbunds-lån for å skaffe et hjem i Grekenland til flyktningene
fra Lille-Asia. Alle «praktiske politikere» fant planen vill og tåpelig.
Flyktningene skulde føres tilbake til Lille-Asia; men Nansen stod
rolig og fast på sitt, at bare hans plan kunde lykkes, at innen en
generasjon vilde hans plan ha skapt et nytt og større Grekenland.
Før et år var gått, var tvilene slått, arbeidet igang efter Nansens
plan.
Men i 1921 da det gjaldt Russland, var det stuttsynet som rådde.
Ikke med åpent og ærlig nei, men spørsmålet henvistes til
konferansen i Bryssel.
Så var det bare den private og halvoffisielle hjelp å gjøre
regning på. Kappløpet med den russiske vinter endte med at vannveiene
frøs før hjelpen kunde nå frem til alle som sultet. Fem millioner
måtte dø hungerens langsomme og pinefulle død. Og mange andre
millioner av dødsfall som førtes på sykdoms konto, kunde rettelig
vært ført på hungerens.
I november-desember 1921 var Nansen igjen i Russland, på en
befaring av hungerstrøk ved Volga. Han kom tilbake til jul og
holdt før jul et par foredrag om nøden, og skrev et oprop i pressen:
«Hungersnøden i Russland er verre enn ord kan beskrive. Millioner
av menneskelige vesener lik oss selv pines langsomt tildøde av sult
og kulde. Hundre tusener er allerede bukket under. Men mange
millioner vil utryddes, hvis ikke tilstrekkelig hjelp skaffes straks.
Det er sent, men enda tid til å redde millioner.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
