Fridtjof Nansens saga (1940) / 398 (1940) Author: Jon Sørensen Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
	Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Den armenske tragedie. «Et bedradd folk» - Den armenske bosetning i Syria

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>

Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Og til slutt står vi ved hans side på Volgadamperens dekk, og
ser hans øine søke landsbyene der inne på svartjordens sletter, og
vi husker hans ord: jeg har en nattemare alltid av de syner jeg så.
Fra den gang han gikk fra hus til hus i dødsdømte landsbyer.
Døde og døende lå oppe på stenovnen, eller frosset fast til stengulvet,
han minnes barnehjemmet han var inne i, der døde den natten han
var der to og førti; de døde lå ennu i sengene ved siden av de
levende, som satt og stirret med undrende barneøine på døden, den
store befrier.

Nansen og armenske barn.

Men nu var livet igjen i gang.

Ja, her ved Volga har vært skifte av liv og død, av fred og krig.

«— av steppenes store tungsinn stiger håp om en tid som skal
komme.»

Den 16. juli, i Saratov, måtte de ta avskjed med Volga. Det
hadde — tross minnene — vært fred og hvile på Volgas langsomt
glidende strøm.

«Gjennem steppelandet flyter den i sommerens glans og under

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>