Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nye polplaner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NYE POLPLANER
225
sikker dekning for, og arbeidet i det hele tatt meget med ferdens
videnskapelige forberedelse. Han ledet selskapets forhandlinger i
Berlin, Leningrad og Amerika, forberedte reisningen av fortøinings*
master i Norge og Alaska. Luftskibet «Graf Zeppelin» var bygget.
Nansen klatret som en akrobat omkring i dets indre for i detalj å
lære å kjenne det.
Imidlertid kom det vanskeligheter. Sensasjonsinteressen hos
publikum var også her en stor økonomisk faktor, den står aldri i
forhold til en ekspedisjons videnskapelige betydning, men uteluk*
kende til sporten i den, nyhetsverdien. Sportsflyvningene tok i
følelig monn luven fra Nansens videnskapelige ekspedisjon. Den
måtte utsettes fra 1929 til det følgende år, og selv om Nansen da
hadde vært parat, vilde den igjen blitt utsatt.
Han hadde gledet sig til denne tur. Han hadde lengtet efter
å se de øde ismarker igjen, minnes Fram*ferden, minnes skiferden
mot polen, minnes de unge år av strid og slit, av skaperglede og
lykke, — og nu jage gjennem luften høit over iskossene, på en uke
det hele, tur*retur. «Det kan ikke tilstøte oss det minste. Ja vi
tar med hunder og kjelker for alle tilfelles skyld. Men det hele
er nu civilisert og forberedt og spesialisert. Det er jo bra nok.
Men romantikken er vekk. Den kommer aldri igjen. Fram kom*
mer aldri tilbake.»
A opleve dette «aldri,» — opleve det der oppe, det forskånte
hans genius ham for.
Med Nansens opdagelse av det arktiske dyphav blev sluttstenen
lagt til vårt kjennskap til kontinenter og dyphav. Det som gjenstår
er å fastsette kontinentalsokkelens kant rundt polarbassenget og
dettes bunntopografi og oseanografi. Dette var ifølge Nansen den
fremtidige arktiske forsknings største og viktigste opgave.
15 — Fridtjof Nansens saga
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
