Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Grønlandsferden - Over Grønland - Grønland, istiden, Grønlandsferdens videnskapelige betydning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
OVER GRØNLAND
91
på hinannen, er at der hersker godt samhold mellem disse, og dette av*
henger for en vesentlig del av ekspedisjonens leder. Ved sitt likefremme
naturlige og elskverdige vesen og sitt lyse humør falt det Nansen natur*
lig å bli god kamerat med ekspedisjonens samtlige medlemmer uten
derved å tape noget av sin autoritet som leder. Han stilte sig på
like fot med kameratene, delte alt slit og savn med disse, og tok
ofte selv det tyngste tak, han sparte sig aldri. Alt dette bidrog til
et utmerket samhold mellem ekspedisjonens deltagere, der alle om*
fattet Nansen, ikke alene med aktelse, respekt og beundring som den
utmerkede chef, til hvem vi hadde übetinget tillit, men også med et
opriktig vennskap, et vennskap som Nansen fullt ut gjengjeldte,
hvorpå han gjennem de mange forløpne år like til kort før sin død
gav flere beviser.
GRØNLAND, ISTIDEN
GRØNLANDSFERDENS VIDENSKAPELIGE BETYDNING
For det store publikum var den idrettslige bedrift det viktigste
ved Nansens Grønlands*ferd. Den dristige og geniale plan, den ypper*
lige forberedelse, den dyktige utførelse, de farlige situasjoner, den
strålende seier, det hele et helteepos.
Men dette epos var også et kapitel i den videnskapelige forsk*
nings saga. Utforskningen av et landområde som er i samme til*
stand nu som Norge og Sverige, ja hele Nord*Europa og Nord*
Amerika var i under den store istid, har selvfølgelig sin store be*
tydning.
Inntil få år før Nansens ferd, visste folk ikke stort mer om
Grønland enn våre forfedre for 900 år tiden.
Da Eirik Raude sommeren 985 vendte tilbake til Island fra en
smule landflyktighet for draps skyld, fortalte han om et nytt land
langt i vest, som han kalte Grønland. Navnet som ikke svarte
til virkeligheten, lokket mange over den samme sommeren, 25 skib
fra Breidafjord og Borgarfjord drog avsted, av disse rakk 14 frem.
Norske bygders sulte* og degenerasjonssaga på Grønland, — et trist
kapitel av norsk kolonistyre, — viste at denne istidsrest av et land
er et naturlig hjem bare for polarfolk. Nansens bok, «Eskimoliv»
dokumenterer det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
