Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - På Ishavet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
PÅ ISHAVET
37
«De er så uvirkelige, så sarte og rene disse farvene. Men inn*
over er den endeløse hvite vidden av drivende is — og utenfor den
endeløse mørke havflaten.»
«En enkelt ismåke ror frem med lette vingeslag gjennem det
store lyse rummet, en blåmåke svever langt borte, en hører den lang*
trukne vemodige fløitetonen. Et stort svart selhode dukker lydløst
op på den blanke havflaten, glaner med runde øine på skuten, så
rettes snuten til værs, og det glir like lydløst under igjen.»
«Det er ensomhetens store strøk. Alt menneskeverk blir borte
som skibsråken i isen.»
Her innenfor drivisens kant i nordost for Jan Mayen samler
selen sig til yngleplassene. Polarstrømmen som går sør langs øst*
kysten av Grønland, sender en arm østover. Denne fører drivisen
ut i en odde nordost for Jan Mayen, og «Odden» kaller selfangerne
den. I havet mellem Jan Mayen og Spitsbergen går den varme
Atlanterhavs*strøm fra Norges kyst inn som en hvirvel nordenfor
«odden» og danner «Nordbukta». Inne i kjernen av odden er det
selen helst søker inn for å yngle. Men plassen for odde og bukt
kan veksle sterkt fra år til år. Det gjelder å komme til mens ungene
har ulldrakten på, da går de nødig i vannet, og kan klubbes ned i
tusenvis. De voksne må helst skytes. Det gjelder å skyte dem
stendød med én gang, går en av dem i sjøen, går de andre efter.
Skinnet med spekket flåes av, resten er til føde for bjørn og fugl,
håkjerring og spekkhugger.
I ukevis for «Viking» om uten å finne inn til ungfangsten, storm
og orkan fikk de prøve, en sann dødsdans mellem isflak og bølger.
Krefting var en vågehals til å seile.
Men en slik dag da skuten hivde og krenget under stormkast
og isstøt, så mastetoppene skrev lange buer, blev selv Krefting for*
skrekket, da han så Nansen komme entrende ned fra tønnen.
Søndagen 26de mars meldes: en seiler i lei Det var den be*
rømte «Vega», som for 3 år siden hadde ført Nordenskiold gjennem
Nordostpassasjen. Nu var den på selfangst. Den tok sig godt ut
der den lå med den høie smekre riggen ruvende mørk mot den
overskyede himmel hvor månen brøt frem.
Lenge stod Nansen og så på det berømte skibet.
I boken «Blant Sel og Bjørn» (1924) hvor han beretter om
møtet med «Vega», røber han ikke hvad han tenkte og drømte. Men
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
