- Project Runeberg -  Naar katten er borte -. En feriehistorie om fire søstre og en del andre /
96

(1919) [MARC] Author: Elisabeth Kuylenstierna-Wenster Translator: Sara Helene Weedon
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

96

smaapikerne i høirødt la ut med kraftige tak. Marta
naadde først ut til den omtalte holme som idag var
et nes, og snudde med lynets fart, beskuet av en ko
med melankolske, dypsindige øine. Koen rautet
tungsindig, og da den var færdig med at stirre sin
misbilligelse, la den sig ned for at tygge drøv.

«Der gaar kjør paa holmen,» ropte Marta til de
andre i forbifarten. «Naturligvis skulde de komme dit
idag!»

Den ene av de høi røde og Barbro hadde nu ogsaa
naadd frem og var snudd. Biak sig hørte de et rasende
brøl. Prestegiaardssmaapikernes straalende badedragter
virket opirrende paa en ung, vilter okse som var
kommet frem mellem orebuskene.

Ruth, den tykkeste av prestegaardssøstrene, kom
sidst, og da hun nærmet sig maalet, beredte oksen sig
paa at motta hende paa sin egen vis, og vadet derfor
gjesten et godt stykke imøte.

Stakkars Ruth skrek som en besat, og begyndte
pludselig at hoppe op og ned som en lokkeand i storm.
Litt bortenfor stod oksen og trampet saa vildt, at sand
og vand stod som en sky om den.

De tre rivaler merket ingenting, men Elsa kastet
sig modig ut. Hun visste at der var en grunde
længere ute. Kunde de komme dit, var de sikre for oksen.

Paa stranden blev der en vældig opstandelse. Bengt
og Einar skyndte sig at faa en baat klar. Studenten
fra Ødevi gik bakom en buske og klædde av sig for
at være ved haanden.

Majoren satte kikkerten for øinene og sænket den
igjen, betydelig beroliget.

«Den er tjoret,» sa han og rakte hr. Berting
kikkerten: «Se selv, den kan umulig slite sig.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 17:37:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/naarkatten/0098.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free