- Project Runeberg -  Naar katten er borte -. En feriehistorie om fire søstre og en del andre /
82

(1919) [MARC] Author: Elisabeth Kuylenstierna-Wenster Translator: Sara Helene Weedon
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

82

hun ikke var med toget, maatte de naturligvis tro at
hun var blit forhindret. De ventet hende ganske
sikkert ikke iaften.

Endda Elsa foresatte sig’ at være modig, slog
hendes knær nu mot hinanden som klaprende tænder.
Stemmen prøvet hun at holde rolig, da hun gik ned til
baaten og spurte hvor langt det var fra stranden paa den
anden side og dit hun skulde.

Svaret var meget nedslaaende. Hun maatte gaa et
stykke gjennem svarte skogen, og kunde sikkert ikke
være fremme før halvtolv. Elsa stod aldeles forfærdet.

«Men har De ikke bodd i en fiskerstue før, saa
kunde det kanske være noget at prøve paa nu,» sa
Elsas muntre ridder, «kona og ungerne flytter ifok litt
paa sig saa der blir plads. Og nu er farkosten klar,
og vi kan begi os ut paa bølgen den blaa. Vær saa
god, lille frøken.»

Elsa kløv bort i agterpligten, hvor der var ekstra
tørket av, og pyntet med løv. Saa blev tomme
fiskekasser og en fuld nistekurv stuvet ned mellem
tofterne. Tre halvflasker øl blev høitidelig trukket op,
og førend Elsas ridder satte sin flaske for munden bød
han den til hende.

«Vær saa god, skal det være en liten draape? Hver
og en sit eget glas, naar det ikke er bryllup eller kalas.»

«Nei tak, jeg skal ikke ha no,» sa Elsa, men saa
blev hun ræd hun kunde ha opirret «Silde-Per» som
hun hørte de andre kaldte hendes specielle ven, og
tilføiet, «endda det er visst udmerket godt.»

«Ja, det kan De belide Dere paa,» sa Silde-Per
straalende.

Endelig la baaten fra land. I det samme tittet
maanen frem, blændende klar bak de forrevne skyer,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 17:37:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/naarkatten/0084.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free