Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. På avgrunnens rand - VI. Stekepannesmuget og et glimt av helvete
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
38 Jack London
Stemmene tar igjen til å stige skalaen opover, noe i
denne retningen:
«sa?»
«sa !»
«sa?»
«sa !»
«sa?»
«sa !»
«Ja?»
«sa !»
Efter tilstrekkelig stadfesting fra begge sider, blusser
kampen op igjen. En av slåsskjempene får et mektig
overtak og utnytter det slik at motparten skriker: «Din
fordømte morder». — Den fordømte morderen raller og
tier stille, utvilsomt tar noen kvelertak på henne.
Nye stemmer kommer til. Et flankeangrep. Kveler
taket må plutselig ha løsnet, for den fordømte morderen
går en halv oktav høiere op enn før. Almindelig lurve
leven. Alle slåss.
Et lite ophold. En ny stemme, en ung pikes : «Jeg skal
hjelpe a’ mor!» Ordskifte som gjentar sig omtrent fem
ganger. «Jeg gjør som jeg vil, din . . . .» «Det skulde jeg
ha lyst til a 86, din . . . .» Ny strid, mødre, døtre, alle og
enhver tar del, og imens roper min vertinne sin unge dat
ter inn fra baktrappen, mens jeg undrer mig på hvilken
virkning alt det hun nar hørt, vil ha på hennes moral.
VI.
Stekepannesmuget og et glimt av helvete.
Vi var tre Btvkker Bom zikk nedover Mle Vn<l lioa<l,
0^ en av 088 var en nelt. Han var en Bpinkel pa nit-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
