Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
254
Med hodet fullt av nye planer og muligheter gikk
Estrid samme eftermiddag gjennem alléen og over
til Vigum, hun var spent på å se Eisbet igjen, Olav
og Margrete hadde uventet fått gjester, de var på
Vigum alle tre, både hun, Erling og barnet.
I disse tre årene som var gått siden hun så henne
sist, som en opløpen, vilter 17-åring, hadde Eisbet
forlovet sig med Erling Kraft, som hadde vikariert
for distriktslægen her oppe, hadde giftet sig med
ham for et års tid siden, og nu var hun mor alt,
knapt en og tyve år, omtrent jevngammel med Lilien.
Da Estrid kom op på gjesteværelset på Vigum,
skulde Eisbet nettop til å stelle barnet.
Der lå det i kurven sin, en deilig liten pike på
seks uker.
Noen store, mørke øine så op mot henne, og
et par bitte små hender beveget sig ivrig da moren
bøide sig ned og la henne op på det hvite bordet
hvor hun blev stelt.
Av kom tøiet og en liten naken kropp lå og
sprelte med armer og ben.
Forsiktig la Eisbet barnet i badebaljen og
begynte å vaske henne, ungen elsket å bli badet, og
gråt da moren tok henne op i badelakenet. Forsiktig
blev hun tørret og pudret og stelt, en velskapt,
nydelig liten menneskekropp, som nettop hadde
begynt sin eksistens på denne kloden.
En blomst den også, en underbar manifestasjon
av liv.
Og av denne lille kroppen skulde det utgå nye
små menneskekropper, nye, yrende livsmuligheter . .
Mens Estrid satt der og så og så, gikk det plutselig
op for henne at det var — selve Livs-treet hun hadde
for sig, i og gjennem denne lille barnekroppen,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
