Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
251
Bjørg, ja, hun også var forandret. Dette dt Clas
reiste og at arbeidet så helt uventet blev avbrutt,
hadde nok vært en svær påkjenning for henne. Hun
var mer uberegnelig enn noen sinne, høit oppe og
dypt nede, det var tydeligvis noe hun kjempet med,
i tvil, i uvisshet og kval, men det var kommet et
nytt uttrykk i øinene, og et nytt lys over pannen
. . . det lyset som stundom stråler utfra mennesker
når kjærlighetens kilder bryter op i dem. Var den
kommet til Bjørg nu — omsider?
Hvad vilde den bety i hennes liv, og hvor vilde
den føre henne?
Vilde den bli besvart?
Hvem kunde si det?
En plutselig glede strømmet gjennem Estrid, hun
visste bare én ting: At Bjørg, og alle mennesker med
henne, var i livets skapende hender, og at
grunnforholdene vilde hevde sig, at kilden var på vei til havet.
«Se, Estrid!» Det var Bjørg som la hånden på
Estrids arm. Bilen svingte nettop inn på hovedveien
nede i dalen.
Estrid så sig forundret omkring.
Det var næsten tørt over alt, bare noen sneflekker
utover jordene. Sølvgrå, lysende gåsunger duvet i
siljekjerrene langs veien, det var sølvgrå, sløret luft,
og fuglekvidder fra hver busk. Og i haven i sydveggen
på Vigum så hun blå og gylne blomster, de aller
første krokus, blåveis og knopper av påskeliljer, det
var bare et glimt Estrid fikk av dem påvei til Stupet.
Olav elsket blomster og drev dem frem tidligere
enn noen annen i dalen.
På Stupet fikk Estrid hendene fulle med en
blomstersending fra Øivind, han visste hvor glad hun var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
