- Project Runeberg -  Livets Tre. Roman /
151

(1938) [MARC] [MARC] Author: Lilly Heber
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

151

likt om alt dette, vi må begge ha tid på oss.
Dessuten, kan du ikke forstå hvad det vil si at tingene
uforstyrret får lov til å modnes, at en føler at tingene
er underveis til en, uten at en har trang til å
forsere noe — det gir en følelse ... en lykkelig følelse
av . . . organisk utfoldelse!»

Øivind talte langsomt, vel overveid, lette sig
frem til ordene.

Efter en stund fortsatte han: «Jeg tror også
opdragelsen har noe å si her. Et menneske, opdratt
under press av mange forbud, reagerer selvsagt på
en helt ånnen måte. Forbudene simpelthen vekker
kravene i ham. Jeg har sett nok av eksempler på
det blandt mine kamerater, det viser sig omtrent uten
undtagelse at det er de strengest opdratte som
hodeløst kaster sig inn i alle slags «erfaringer» . . .»

«Øivind, jeg sitter og tenker på Eva. Hvis
hennes foreldre hadde hatt et annet syn på tingene,
forstått å skape virkelig fortrolighet i forholdet til
barna, vilde det ha rustet og beskyttet dem på en
helt ånnen måte . . .»

«Selvfølgelig, det vilde gitt dem en helt ånnen
balanse, en helt ånnen tillit når det virkelig gjaldt.
Jeg vet det bare fra den måten du og far tok tingene
på. Det var ikke så meget hvad dere sa, som hvad
dere var, som blev det avgjørende for Lilien og mig.
Og jo mer jeg ser av mine kameraters
vanskeligheter, desto takknemligere blir jeg mot dere. Og
aller gladest er jeg fordi jeg føler at efter denne
aftenen kan jeg tale friere ut til dig . . . om alle ting
. . . enn jeg noen gang før har kunnet, fordi du
selv er friere og gladere enn før, fordi du står så
åpen ... Du vet ikke hvad det betyr for mig nettop
nu, mor!»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:37:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/livetstre/0151.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free