Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
144
dette å fri sig fra den opdragelsen man har fått, og
sitt gamle miljø. Det er ikke gjort i en
håndvending, det begynner jeg å forstå nu.
Det er vel først når man blir så temmelig våken,
at kampen begynner for alvor, øieblikk for øieblikk,
eftersom vi møter nye og nye situasjoner.
Det er et godt tegn at dette fyller mig med ny
spenning overfor livet, det føles som om jeg går fra
opdagelse til opdagelse, og jeg gjør den erfaringen
at spenningen er der, uavhengig av hvorvidt
erfaringen er smertelig eller gledelig, stygg eller vakker.
Holder jeg allikevel på å utvikle noe henimot
virkelig saklighet overfor tilværelsen? Det føles så,
og det fyller mig med glede!
Det rare er det at denne nye livsfølelsen holder
på å utstrekke sig også til tingene.
Jeg ser på dem med nye øine.
Det hender — som nu idag — at jeg midt i den
uroen som fremdeles gnager i mig, kan bli stående
foran en snetung gran eller noen meter av en
almindelig landevei, eller en grå grind, fjetret av den
ufattelige skjønnheten som slår imot mig.
Det er som jeg glimtvis begynner å se inn til
selve tingene, inn til realiteten av dem, og den
fornemmer jeg som umåtelig, ufattelig skjønnhet.
Jeg har stått på altanen og sett utover den dalen
jeg har levd i som barn. Det var som på nytt å få se
et elsket ansikt, jeg kjente igjen hver linje.
Det var mildvær og det dryppet av takene.
Spurvene hadde det travelt ved halmstakken, og der
borte i skogkanten skrek en fugl mot våren, jeg
kjenner den låten når dagene begynner å lysne . . .
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
