- Project Runeberg -  Livets Tre. Roman /
69

(1938) [MARC] [MARC] Author: Lilly Heber
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

69

Og reiser jeg mig og vil gå ut av leken en stund, blir
det konflikt av det også. Jeg vet undertiden ikke
hvad som er rett! Du tror ikke hvor vanskelig det
er . . .»

Vinden tok et nytt tak i huset, så det rystet, men
Bjørg merket ingenting. Hun satt og så inn i ilden
og fortsatte med lav stemme:

«Vi var på karneval i nyttårshelgen nede på Skaug,
Stein, Magne og jeg. Da vi kom hjem blev Magne og
jeg sittende foran åren i Blåsalen, vi hadde ikke lyst
til å legge oss straks. Vi satt i draktene våre, og du
tror ikke hvor praktfull Magne var den kvelden, du
skulde sett ham! ... Da var det der, med ett, det
som er sterkere enn alt . . . som gjør oss til agner
i stormen. Mor og jeg hadde nettop hatt et slags
opgjør den formiddagen, og det var noe hun sa som
gjorde mig hård, slik at da dette kom over oss med
ett, reiste det sig noe i mig som sa nei! Jeg vilde
ikke dennegang, jeg vilde by det tross! . . . Bare
med blikket tvang jeg Magne til å gå ut av rummet,
men jeg kunde føie hvor forundret og oprørt han
var over det. Han gikk tvers over gangen og inn
på sitt og Steins værelse. Halvt sanseløs fulgte jeg efter,
så langt som til dørkarmen. Foran den lukkede døren
blev jeg stående, syk av lengsel. Men dennegang
vilde jeg ikke. Ikke, ikke! Jeg vet ikke hvor lenge
jeg stod der. Matt og elendig kom jeg mig i seng
og sovnet straks. Vil du tro, det tok oss mer enn
en uke å komme over det? Vi trettet og var
uvenner og hadde det vondt. Det var som jeg hadde
demmet op for noe som skulde hatt fritt løp, noe
levende. Så hvad en enn gjør, blir det vanskelig.»

Bjørg så ned, liten og ulykkelig.

Estrid sa fort, som for å komme forbi noe hun

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:37:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/livetstre/0069.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free