Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
50
Hvor hyggelig å se dig igjen efter alle disse årene,
vi to møtes sannelig ikke for ofte!»
I døren stod Rakel. Vakrere enn Estrid noengang
hadde sett henne, hvordan var det mulig efter alt
det hun hådde gått igjennem? Bak henne så Estrid
en lang, opløpen pike på 12—13 år, som halvt sky,
halvt nysgjerrig stirret på henne.
«Svanhild, kom og hils på tante Estrid! Estrid,
dette er min store pike, kan du fatte hvordan tiden
er gått?»
Svanhild neide, mens hun holdt det bleke lille
ansiktet halvt bortvendt, som om hun helst vilde
avsted igjen.
Estrid slo armene om henne, hun tenkte på Lilien.
«Hvad er du for en liten vill svane som ikke vil hilse
ordentlig på tante Estrid? Vi skal nok bli gode
venner, vi to. Jeg kjente engang en liten pike som du,
skal jeg si dig —.»
Estrid fikk tårer i øinene, og med ett følte hun
Svanhilds armer om halsen på sig, mens hun hvisket:
«Jeg vet nok om det, mor har fortalt mig om Lilien!
Jeg husker henne godt!»
«Nu skal dere få se Magnes billeder, de skal tas
ned ikveld, det var i siste liten du kom, Rakel.»
Bjørg strakte sig på tå for å tende taklampen, og
alle samlet sig for å se.
«Fortell nu litt om hvordan alle disse rare
billedene dine er blitt til, Magne.»
«Det er da ikke noe å snakke om, la dem se
først . . .»
«Hvad i all verden skal dette bety?» Olav gikk
fra billede til billede og så mer og mer håndfallen
ut. «Nei, dette skjønner ikke jeg noe av. Ikke er
det hus og ikke er det trær, og ikke er det men-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
