- Project Runeberg -  Længselens baat /
361

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

MARMORSLOTTET 361

var! — Hun skulde prøve at greie sig de dagene hun
hadde igjen. — Var han faren, kunde han vel ikke
bli hende til nogen hjælp allikevel. — Vorherre maatte
endelig være saa snild at hjælpe ham til at forstaa

det!–––––• Hun syntes det hjalp efter at hun hadde

faat sagt dette.

Det led allerede hen mot middag. — Engang som
hun var borte ved det østre vindu, blev hun var noget
borte paa stien. — Der kom nogen inde i taaken! —
Hun blev saa rar ved synet. — Hvem kunde dette
være?

Mor-Anna blev staaende der og se. — At der kom
nogen, forbauset hende ikke. Idag var det damp-
dag, og han Ole kunde være ventendes. Men — det
saa ikke ut til at denne skikkelsen haltet? — Nei,
slet ikke haltet han, den der manden!

–––-Og det saa ut til at han bar noget paa

ryggen? — Bestemt bar han noget?–––––-

Hun gik fra vinduet til døren, og fra døren til-

bake til vinduet.–––––-Der blev hun staaende til

hun kjendte baade kisten og Jo. Hun vilde ikke tro
at det virkelig var Jo i levende live som kom der
nedover stien, før hun kjendte kisten. Men da maatte
hun jo tro det.

Mor-Anna blev saa vissen i kroppen. Det sortnet
for øinene paa hende, saa hun maatte tå i bordet
med hændene og holde sig fast. Men saa mandet
hun sig da saapas op at hun kom sig bort til ovnen og
frisket paa varmen.

Jo stanste længe nok utenfor til han fik løst kisten
av sig. Han bar den i haanden da han kom ind.

Saa stod de to der og saa paa hinanden. Over
hans ansigt laa der et stort smil. Kodet paa hende
rystet let.

"Guds fred paa huset!" så han.

"Freden god!" skulde hun sige igjen. Men ordene

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0361.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free