- Project Runeberg -  Længselens baat /
332

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

332 HJERTER SOM BLØDDE

har i hodet.–––-Og hodet er bra, — det er upaa-

klagelig bra."

Ole gled nu ind i en lysere tankerække. Og saa
fik han pludselig en idé som fik ham til at se efter
flere stjerner end der virkelig var den kvelden:

"Nu gjør man saa mange undergjerninger der-
borte i Amerika, og der skal være saa merkelig flinke

doktorer derborte! —–––-End om jeg nu kom dit,"

tænkte han, og blev saa opi det at han stod dørgende
stille, "og saa fandt en doktor som kunde kurere foten
for mig! — Guttene kjender selvfølgelig de flinkeste

av dem, og de hjalp mig sagtens med penger.–––-

Ak ja, — og saa kom jeg hjem igjen og gik saa støt
som den sprækeste kar!" — Ole maatte sætte sig paa
en tue og hvile sig litt; for han skalv saa sterkt gjen-
nem hele kroppen.

"Ja det der er ikke det grand umulig" tænkte han
videre. — "Foten var da oprindelig like lang som den
andre. Jeg har ikke vokset noget siden uheldet

skedde. —–––-Det er bare det at det ikke er ret

sammengrodd; derfor er foten litegrand kroket. En
av de flinkeste doktorer derborte kunde vel rette paa
det. Og der skal ikke saa meget til heller. — Det
er ikke mere end saan en tre tommer om at gjøre!"
–––––-Ole strakte foten ut og saa paa den.

Saa reiste han sig og gik videre. Tanken var saa
lys og fulgte ham saa stort at han ikke sanste sig
før han var hjemme.

Til konen så han ikke noget da han kom hjem. —
Det var kanske sikrest at snakke med Jo og Mor-
Anna om det først, og høre hvad de mente.

Den næste morgen var han atter oppe i otten og
hinket avsted til Vaag. Barnets rene glæde laa over
de magre kinder da han traadte ind i stuen.

Jo og Mor-Anna var oppe for længe siden. De
hadde spist frokost og sat sig til med hver sit haand-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0332.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free