- Project Runeberg -  Længselens baat /
319

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

DEN STORE BESLUTNING 319

Siden var Ole saa livende ræd for at saken atter
skulde komme op dem imellem, og Jo begynde at

insistere paa at sende ham avsted.–––––-Du store

verden — han til Amerika!–––––-Han som altid

maatte gjemme sig bort der hvor der var fremmede
tilstede. — Der jog kuldegysninger gjennem Ole bare
ved tanken. — Han kunde ikke begripe hvordan Jo
skulde finde paa noget saa urimelig.

— — Saaledes holdt den fælles store begymring
paa at lukke hver av dem fastere inde i sig selv.

Men hver postdag steg de ut og kom sammen i
fælles venten. — Om morgenen paa saanne dage
livnet Ole til og var saa pratsom, men om kvelden
var han den tristeste. — Den bekymring som sank
over hver av dem ved idelig det samme budskap, at
der intet brev var, blev det tilsidst umulig at gaa
opreist under.

Ole orket ikke holde det ut. Han sluttet fisket
tidligere end ifjor, under paaskud av at han maatte
hjem og hjælpe konen med at tå op potetene. Og
saa reiste han hjem.

Det var et ganske besynderlig forhold som flyttet
ind i stuen paa Vaag efter at Ole reiste hjem. —•
Mor-Anna gik der og satte haab mot varme ønsker
til hun ikke visste hvad hun selv vilde.

"Jeg haaber da," tænkte hun, "at han Jo har saa-
pas vet at han ikke bryr sig noget om dette tull-
snakket hans Ole! — Han Jo er for gammel til slik
en reise. Ikke sover han skikkelig om natten, og saa
er han saa sentænkt av sig ogsaa. Han kunde jo
falde overbord før han kom frem! — Og han kom
sikkert til at tulle sig bort blandt alle fremmede
mennesker derborte. — — — Nei, slikt er det ikke
værdt at tænke paa!"

Men sommetider lød der en stemme som så noget
ganske andet:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0319.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free