- Project Runeberg -  Længselens baat /
301

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

VED SJØEN 301

bra av ogsaa. — Det er bare vi kommer os paa havet."
— Jo Ved Sjøen var saa glad at hjertet hoppet i ham.

Saaledes gik det til at Ole Hansen ikke var paa
Vik og hentet posten den dag da brevet fra Nils
kom, hvori han fortalte at han og Per var kommet
fra skogen, samt hvor mange penger han hadde, —
men Mor-Anna selv bragte brevet den dag.

Da hun var kommet saa langt op i stien at hun
ikke kunde sees fra handelsstedet, satte Mor-Anna
sig paa en lyngtue og læste brevet. Hun maatte
undre sig ved læsningen, for der var noget i det hun ,.
ikke kunde forstaa. Det var det som gutten ikke så, „-
hun ikke skjønte. —• — "Naaja," tænkte hun, "han
er vel bare træt efter at ha arbeidet tungt hele vin-
teren, og efter at ha reist saa langt for at komme sig
hjem. — Lite er det kanske blit med søvnen, og
ungdommen trænger meget søvn, — det skulde vel
jeg vite!" — Og da hun læste om hvor meget han
allerede nu hadde lagt sig op, glemte hun alt andet,
reiste sig braat fra lyngtuen hun sat paa og skyndte
sig hjem. — Dette maatte han Jo og han Ole faa høre

straks!–––––-"Du store verden," tænkte hun med

moderlig stolthet, "holder han Nils paa slik et par-
tre aar til, har han snart mere penger end vi, og er
endda bare ungdommen! — Nei det maa da være et
storartet land derborte!"

Og saa skyndte hun sig for at naa hjem før de
kom av sjøen, saa hun kunde faa lage til noget godt
til dem.

Da de la tillands, sat hun paa en sten i støen
og ventet.

"Var der brev?" spurte Ole.

"Du kan nu gjette!" smilte hun hemmelighetsfuldt.

Ole saa paa Jo, og Jo paa ham. De to smilte.

"Idag tror jeg at jeg gjetter nei l" så Ole skjelmsk.
"Du var saa snar, saa der var vel ikke noget." —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0301.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free