- Project Runeberg -  Længselens baat /
184

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

184 PAA FREMMED HAV

–––-Elven gik tung og grumset efter det lange

regnet. Han maatte clog ned til den og takke for
sidst og flintre et par stener. Idag ogsaa kviknet han
til ved synet av vandet. Han kjendte at brystet blev

videre og pusten kom lettere.–––-Det var næsten

hyggeligere idag hernede i gryten end forrige sjzindag.

–––-Oppe i taaken under broen lød der rop og

halløi. Men luften var saa tyk og diset at Nils kunde
ikke se guttene. Bare nu og da, naar han stod længe,
fik han et glimt av dem. De lot til at ha herlig moro
idag ogsaa.

— — Opover stranden gik der en umaatelig tyk
kone og sanket smaa rækvedbiter i en sæk. Nils
husket ikke nogen gang at ha set et menneske som
saa lignet en tønde, som den konen. — Om hodet bar
hun et stort, sort tærklæ; om halsen et par blaa-
stripete arbeidsbukser. En lyshaaret, barhodet smaa-
jente sprang rundt og hjalp hende sanke. Smaa-
jenten ropte "bedsta, bedsta!" hver gang hun fandt et
lite stykke ved. Og saa kantret tønden sig borttil og
stak det i sækken. — Her er altsaa flere norske paa
disse kanter! tænkte Nils.

— — Det gule huset sat der fremdeles paa huk
og stirret ned mot elven. Naar han hu stod dernede
og saa op mot det i graaveiret, tok det sig endda
lavere ut. Men idag saa det tit til at sitte tryggere

–––-Kristine Dahl maatte ha set ham nu ogsaa;

hun tok mot ham i døren. Han blev atter slaat av
det barnegode i hele hendes væsen. At faa se ind i
det ansigt var som at komme hjem fra langreis.

–––"Nei nu har jeg gaat her og ventet helt siden

imorges, og ottest for at du ikke skulde komme tids-
nok, saa vi kunde faa prate. — — Du ser, — Mrs.
Brakstad gaar herborte og venter sig. Hun kommer
idag, mener hun ; og jeg har lovt at være der. Men
jeg har nu formant hende om ikke at sende bud før

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0184.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free