- Project Runeberg -  Længselens baat /
72

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

72 LANGS HJEMMETS STRÆNDER

til eksempel Ingemanns romaner, de spøkte i hans sind
som eventyret. Walter Scotts "Ivanhoe" maatte han
læse to ganger. Da han var kommet sig gjennem
den andre gangen, likte han ikke at skille sig fra den.
— Rigtig elskov følte han ikke før han traf "Arne"
og "Fiskerjenten", men straks han møtte dem, var
de hans for livet. Baade "Synnøve" og "En Glad
Gut" hadde noget av den samme heksekraften, men
ikke saa meget som de to andre. — Da han i "Fisker-
jenten" kom til digtet "Han fik ei lov", læste han det
langsomt. Kommet til slutten, gik han tilbake og
saa det over. Saa la han boken sammen og tænkte
digtet igjennem fra ord til andet. Siden var det hos
ham ret som det var. En dag han laa nede i lasten
og saltet fisk, kom det frem og hadde en tone med
sig. Han maatte prøve om tonen passet, og saa
nynnet han det.

Men straks han hadde git "Fiskerjenten" fra sig,
fik han fat paa Carlyles "Den Franske Revolution".
Og der gik han sig fast. Han gik sig i einsti, som
folk siger paa Nordland. Ærgerlig syntes han det
var at bringe boken tilbake uten med sandhet at kunne
sige at han hadde læst den. — Og den gamle vega-
væringen som forestod utlaaningen av bøkene, var en
stor raring som altid spurte ungguttene naar de bragte
bøkene tilbake, om det nu var at lite paa at de hadde
læst dem. Sa nogen nei, fik han værsgo ta samme
boken tilbake, hvis han vilde ha nogen, med den
besked at han kunde komme igjen naar han hadde
læst den ut; da skulde han faa en anden. — Der var
derfor ikke noget andet at gjøre for Nils end at bli
ved, og saa halte han sig møisommelig gjennem
avsnit efter avsnit. — Noget merkelig var der dog
ved den boken: da han hadde slitt sig helt igjen-
nem, maatte han tilbake og læse enkelte dele over
igjen. — — — Ett blev han dog klar over ved den

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0072.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free