- Project Runeberg -  Længselens baat /
21

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

FORTÆLLINGEN 21

hun snakte sjelden til nogen. Den byrde hun bar
paa, den gjemte hun godt for alle.

Da aaret var ute, sluttet hun tjenesten og flyttet
tit til sine forældre. Fra den tid er der saa mange

fortællinger om Johanne. — — Om vaar, sommer, og

de tidlige høstnætter var hun næsten altid til at se
ute. Ytterst paa neset hvor hun bodde, laa en høi
stenhammer, som fiskerne ofte brukte til méd under
fisket. Den skraante jevnt opover paa én side, men
var skaaret brat av paa den andre. Paa den ham-
meren hadde hun gjerne sit tilholdssted naar nættene

var klare. — — Straks efter at hun var flyttet hjem,

var det en nat at hun næsten skræmte livet av hus-
mandsfolket paa Ness. For da kom hun springende
ved midnat og hauket ind gjennem vinduet, at nu

maatte de skynde sig og komme ut. — — Nu laa

skuten derute og ventet paa hende, og nu maatte de
skysse hende ombord! — Da folket kom ut, var hun
saa opøst og rød rundt øinene og snakte fort og ind-
trængende. — — Nu maatte de bare skynde sig og
komme til baats!

— — Til hvad? — Hvor vilde hun hen?

— — Vilde hen? Saa de da ikke skuten som laa

ute i leia og ventet? — En liten stund siden hørte
hun de ropte paa hende derute fra!

De blev da staaende og se utover, men kunde intet
andet se paa det hele hav end ærkall-flokker som laa
og vagget op og ned paa dønningene utenfor skjæ-
rene. Enderoggang svev en enslig maake utover

mot havet. — — Eller en skarv lettet sig tungt fra

en skjærpynt og strøk til havs. — — Ellers var der

intet at se.

Der kom mange slike raptuser over hende. Da
saa hun saa meget. Især var det da den skuten.
Naar det blev for meget for hende at bære alene,
kom hun til husmandskonen paa Ness og klaget sin

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0021.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free