- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
163

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Syttende rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

163

overflødig å si at Jeg har angret som en hund på
at jeg reiste fra Vinger. Kan du begripe at jeg
kunde gjøre noe så dumt? Det var å slippe lykken
altfor fort ut av hendene.

— Her har De mennesket, sa jeg til fru Bech.
— Jeg lengter mig ihjel efter å komme i stuepike-
uniformen igjen. Når skal vi reise?

Fru Bech holdt på å falle mig om halsen og kalte
mig en barmhjertig samaritan, uten å ane mine
grumsete motiver. I eftermiddag kommer Lotten
og henter oss med bilen. Jeg gleder mig vilt. Jeg
føler mig så sterk igjen. Jeg skal nok allikevel
greie å overbevise ham. Hvis alt annet klikker
bortfører jeg ham simpelthen.

Til slutt må jeg fortelle dig at jeg igår gikk og
besøkte mitt gamle herskap, hr. og fru Lisby.

De eide omtrent ikke mat i huset, og en med-
bragt kakepose kom derfor vel med. Men humøret
var allikevel nokså godt, da hr. Lisbys tante lå for
døden i Sarpsborg, og hun var god for minst 10 000,
som vilde tilfalle dem. Fru Lisby la selvfølgelig
ansiktet i pene folder da hun snakket om den fore-
stående død og begravelse, men gleden lyste igjen-
nem. Hun vilde bygge sig villa på Nesodden så
snart de fikk arven, badehus skulde hun ha og
pergola og tennisplass. Når de så fikk en hurtig-
gående motorbåt av moderne type, vilde veien ikke
falle synderlig tungvint. Hun trengte i grunnen
en sekretær når hun skulde administrere et så stort
hus, og hvis jeg vilde, så kunde jeg få posten. Før
jeg gikk lånte hun 10 kr. mot sikkerhet i arven.

Nu har jeg visst fortalt alt det som er av inter-
esse og enda litt til. Det vilde være trist om vi ikke
skulde møtes i sommer, men jeg vet ennu ikke
hvordan tingene vil arte sig.

Sett den fornuftige masken på dig og gå op og
snakk litt med far og tante. Si at det er en god
skole for mig, disse huspostene, og mere i den ret-
ning. Du klarer nok å svinge det til.

Ha det bra. Hils din mor og far samt alle andre
venner og bekjente. Din Helga.

E

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 03:15:18 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0165.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free