- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
148

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femtende rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

148

sine årsaker, og der var ingen grunn for ham til å
stivne til på den måten.

Astrid og Ytter kom også til. Ytter kalte mig for
overspent. Jeg blev nesten hissig. Kunde det kalles
for overspent at man arbeidet for sitt brød, selv om
man ikke var nødt og tvunget til det? Nei, ikke
nettop det, men, men, alt det andre, veddemålet,
hemmelighetskremmeriet. Det uskyldige veddemå-
let. Jeg kan ikke få det til annet enn at det er en
harmløs affære. Jeg kan klare mig uten diamantrin-
gen hvis noen tar anstøt av den side av saken.

Astrid var som sedvanlig ubarmhjertig og be-
gynte å snakke om Jørgen Krogh. Hans satt og så
ut av vinduet som om han hverken så eller hørte
noen ting. Men selvfølgelig hørte han alt, og det
var første gang han hørte Jørgen Kroghs navn. Nu
var det ikke så at Lotten og Astrid på noen måte
vilde være ondskapsfulle. Tvertimot. Men vår om-
gangstone er efterhånden blitt så spøkefull at den
nærmer sig det uforskammede. Jeg var i en katte-
pine.

Vi spiste middag i taushet. Efterpå holdt jeg op-

gjør med hver enkelt. De fikk værsågod være like

hyggelige mot mig nu som før. Laurense kom sig
nokså snart igjen. — Kunde forstå det var noe, så
hun og satte hendene i siden, — du har alltid vært
så kraftig aparta. Kraftig aparta er bra.

Hans var ikke å se hele eftermiddagen.

Efter aftensmaten passet Jeg ham op. Han for-
søkte å komme forbi mig, men den gikk ikke. Så
fant han sig i å høre på mig, men med et utsøkt
spotsk smil.

Jeg holdt en tale så lang som herfra til sydpolen.
Den var både inntrengende og overbevisende, den
kom fra mitt innerste indre, det var det beste jeg
formådde, men efter virkningen å dømme var rik-
tignok ikke det så svært meget. Jeg føler trang til
å gjengi litt av denne samtalen.

— Du vil vel gi ut en bok om ditt lille eventyr,
sa han harselerende da jeg var ferdig. — Hvilken

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 03:15:18 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0150.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free