- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
125

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ellevte rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

125

rømme det. Redd? Nei, hun kunde ikke si at hun
det hadde vært. Ikke egentlig redd nei! Hun var
da et voksent menneske. Det var sikkert nok det
at redd hadde hun ikke vært.

Olga var mere høitidelig. — Ja, hvis dere hadde
hørt det som Ola og jeg hørte inatt tror jeg nok at
alvoret hadde tatt dere med, sa hun. — Efter det
siste tordenslaget hørte vi lissom en fin musikk i
luften, det var rent merkverdig, nvdelige toner,
akkurat som av sølvklokker. Jeg sa til Ola, det må
være et varsel, Ola. Noe må det bety.

Som vi lo. — Ja, ja jeg skal akkurat si dig hvad
det betyr, sa Laurense, som gjerne vilde ha et lite
overtak over den ellers så heldige Olga. — Det du
hørte var grammofonmusikk her fra kjøkkenet.

— Klokken fire om natten! ropte Olga, — er
dere fra sans og samling? Se til å bli gift, jenter,
så holder dere nok op med den slags narrestreker.

Dette med giftingen er nu Olgas siste og knu-
sende innlegg i all debatt på kjøkkenet.

Resten av tordennatten tilbragte jeg 1 Astrids
ledige seng. Det viste sig nemlig at de to smale
listene som min madrass hvilte på var gått helt i styk-
ker. Større søvn blev det ikke da Lotten satt op-
krøpet i sin seng med benene under haken, og kon-
verserte på livet løs, slik som man bare kan kon-
versere klokken fire om natten.

— Er De forlovet med Frigård? Det vet De vel
ikke selv forresten. Slikt vet man ikke nu for tiden.
Forsåvidt visste man bedre hvad man hadde å holde
sig til den tid da mannen la sig på kne med blom-
sterbukett og spurte: Vil De blive min hustru? Nu
går det hele suksessivt, man vet ingenting, men
håper det beste. En veninde av mig heklet alt i
god tro sengeforleggere da hun plutselig en dag så
i avisen at han som hun regnet for sin forlovede
skulde gifte sig med en fullkommen ukjent stør-
relse den 20. ds. eller når det var.

Jeg skulde ønske jeg var som Dem, jeg. Enkel

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 03:15:18 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0127.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free