- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
52

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjerde rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

5a

i dårlig humør, hvilket altså ikke bør forekomme for
hyppig.

Vi har nu så smått begynt med forberedelser til
jul. En hel gris er allerede ekspedert. Jeg for min
part visste ikke noen ting om noen ting som hadde
med grisemat å gjøre, men nu vet jeg nesten for
meget til egentlig å ha lyst på den. Duften av
stekte medisterkaker forfølger mig enda. I neste
uke skal vi gå igang med bakningen.

Vi skal ha en mengde gjester i julen, så det blir
sikkert nok å henge fingrene i. For øieblikket er
godseier Bechs søster her. Hun har det med å gjen-
fortelle alle de drømmer hun har hatt og alle de
kinostykker hun har sett, så du kan vite hun er litt
av en plage for sine omgivelser. Tidlig om morge-
nen hender det at hun ringer på mig for at jeg skal
bli delaktig i siste drøm. Hadde det enda vært noe
til drømmer, men de er reddsomt kjedelige.

Av andre besøkende kan nevnes en forretnings-
venn av godseieren, mr. Wood, amerikaner. Jeg
har alltid vært litt svak for folk som taler i uten-
landsk tungemål, og denne snøvler engelsk like fest-
lig som en niggerplate på grammofonen. Han reg-
net alle ting i prosent, var med andre ord selv en
hundre prosents amerikaner. Av konversasjonen
ved bordet forstod jeg at han syntes Lotten Bech var
en hundre prosents skjønnhet, som på grunn av
dette og fordi hun eide <«a million-dollar-smile»
hadde minst femti prosents chance for å komme inn
ved filmen. Puddingen vi serverte var verd sin
vekt i gull. Hans isse var helt blankpolert, og tror
du ikke han tok fatt i håret mitt en gang vi var
alene, og sa at hvis han bare hadde tre prosent av
det vilde han være fornøid. Jeg var «just å fine
girl» sa han, og den komplimenten slukte jeg rått.
Han var egentlig fra Kansas City, men bodde nu i
Tampa, Florida.

Jeg synes det er eventyrlig å kjenne en mann
som er født i Kansas City og nu bor i Tampa, Flo-
rida. Undres om jeg noen gang får se noe av Ver-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 03:15:18 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0054.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free