- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
27

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

27

tryllende opriktighet at hvis bare pappa var i godt
humør når han kom hjem, vilde der sikkert vanke
noe godt.

De fleste inntrykk jeg mottok i dette mitt nye
hjem la sig som bly på brystet. Der kunde ikke være
mere enn én mening om at jeg hadde vært avgjort
uheldig. Det var som om jeg var kommet bort i en
annen og grimmere verden, og det eneste forbindel-
sesledd med den gamle verden var ungene. Når de lo
og snakket og sang kjente jeg mig likesom igjen.
Sannsynligheten taler for at jeg hadde sagt op på
flyende flekken hvis det ikke hadde vært for disse
ungenes skyld og for en viss stedighet som efter si-
gende hører min natur til.

Om kvelden kom herren i huset hjem, og jeg vil
ikke egentlig si at han forbedret situasjonen eller
pyntet op i landskapet. Han var høi og stormavet
med buldrende stemme og et olmt blikk i de rød-
kantede øinene. Forøvrig var han trett efter forret-
ningsreisen. Jeg var allerede nu såpass inne 1 husets
terminologi at jeg kunde oversette ordet forretnings-
reise med rangel. Til alt hell hadde han vunnet og
ikke tapt i kortspill. Han trakk op noen sedler av
lommen, og med pengene kom der liv og røre i hu-
set. Leif, den eldste sønnen, blev sendt til melkebu-
tikken efter øl og pålegg, Gerda løp til slakteren
efter biff og løk, og jeg for min part ilte efter koke-
boken, for jeg skjønte jo at nu skulde her stekes og
brases. Fruen blev også urolig og opglødet ved be-
visstheten om at der var penger innen rekkevidde.
Riktignok stod hun ikke op av sin seng, men hun
kalte mig inn for å si at hun nu hadde bestemt sig
for spisestuemøbler i mahogny. Jeg svarte at ma-
hogny var meget stilig og elegant, men når man tok
i betraktning at der var mange barn i huset —. Å,
det spilte ingen rolle, avbrøt hun mig med en fei-
ende bevegelse, barna skulde få barneværelse med
lekemøbler av ek og eventyrtapeter. Å javel ja! For-
holdt det sig slik hadde jeg heller ikke noe imot ma-
hognyen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 03:15:18 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0029.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free