- Project Runeberg -  Percival Keene /
229

(1890) [MARC] Author: Frederick Marryat Translator: Thor Torgersen Blakstad - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

229
kastet af; jeg hørte, at nogen steg ned; jeg kjendte
negerkapteinens raske skridt. Det var saa mørkt
og kahytten saa fuld af røg, at han, som kom fra
lyset, ikke blev mig vår, uagtet jeg kunde skjelne
ham. Han var tydeligvis haardt saaret og gik meget
ustøt. Han kom ind i kahytten, lagde haanden
paa sit bælte og følte efter sin pistol, og derpaa
begyndte han at trække væk skjærmbrættet, som
stod mellem ham og krudtmagasinet. Det var
greit at skjønne, hvad han havde i sinde; han
vilde sprænge skibet i luften.
Jeg indsaa, at jeg ikke havde et øieblik at
spilde. Jeg strøg forbi ham, løb op trappen, sprang
bagud til hakkebrættet og styrtede mig over agter
speilet i søen. Jeg var fremdeles under våndet
og havde endnu ikke hævet mig til overfladen
efter dukningen, da jeg hørte og følte spræng
ningen — følte den, jo, og det saa kraftig, at jeg
næsten gik fra sans og samling ; det gav et saa
voldsomt stød, at jeg næsten blev følesløs, endda
jeg var under våndet. Jeg har en svag erindring
om, at jeg blev trukken med af hvirvelen efter
det synkende skib og krabbede og krafsede mig
frem til overfladen blandt vragstumper af skuden
og døde kroppe, som laa og snurrede i ring. Da
jeg kom til mig selv, fandt jeg, at jeg klyngede
mig til en slump af vraget, en slags lap, saa at
sige, paa det dybe, blaa vand, sort som blæk og
bestrøet med splintrede stumper og stykker.
Paa disse laa jeg og nød nogle minutter, og
i den tid gjenvandt jeg min erindring. Jeg saa
mig omkring og opdagede skonnerten Pilen, som
laa omtrent hundrede alen borte, fuldstændig ribbet,
og min egen fregat omtrent en kvartmil til læ,
saa kjæk og skinnende, som om den netop var
nyoppudset. Jeg lagde mærke til et signal,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:38:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keene90/0235.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free