- Project Runeberg -  Karen og Nils /
81

(1938) [MARC] Author: Anders Mehlum
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

81

altså en gang for alle. De har vel lagt merke til at Karen kaller mig
mor?

Ja, æg hi hørt det. Æg tenkt å si det te dåtter mi, at ho mått
itj vårrå nesvis og si slikt.

Jeg krever det av Karen, og dermed Gult Men det var
mer om det vi er forlikt om. Jeg flytter med Nils og Karen ut til
Nordland. Jeg skal ha 2 stuer, soverum og pikeværelse ovenpå, for
jeg vil ha pike og kjøkken. Karen får dobbelt så meget arbeide
som hun har hatt her i byen, siden hun sluttet med kirkevasken, så
jeg vil ikke legge noen bør på henne — annet enn at hun skal være
min kjære datter som hun er Deres og Deres hustrus, og når hun
har en ledig stund, at hun da ofrer litt til samtale med mig. Vi har
så meget å dele jeg og Karen. Det jeg træng kjøper jeg. Melk,
smør poteter, ved og slikt.

Ja, tæ du en skilling tå’n madam Noff for det ho trøng, så ska
du få med far din å bestell, Karen. Du Nils du ska hør du au og
gjørrå deretter, sa Pål.

De, hr. Nordland, får Deres kår, og De får Deres barns kjærlig-
heit. De har nok. Men regnskapet har vi for oss sjøl. Min gård i
byen leier bort, undtagen 3 rum til sommerophold. Når jeg en-
gang er borte, er Karen min arving til bygården og til det jeg enda
har igjen av de penger jeg har til mig selv. Hvad det blir, får De
se av opgjøret. Litt blir det vel. Dette har jeg gjort testamente
på, skrevet av en prokurator, underskrevet av 2 gode vitterlighets-
vidner samt av en læge som vidner at jeg var ved sans og samling.
Det står for alle rette.

Pål Nordland reiste sig stor og verdig. — Æg må få lov æg au å
takk dæg for alt det ufateleg mye du har gjort mot dotter mi. Æg
si det av alt mitt hjerte: Madam Noff er bedre enn æg. Der gikk
en usynlig makt fra den sterke mann, så madam Noff var djupt
beveget. Hun sa ikke meire på lenge.

Pål Nordland satte sig la hendene i kort fremover bordet og sa:
Gull og sødv har æg lite å gi, og dæ æg hi vil di itj ha, madam Noff,
og trøng det itj hell, men det æg hi, gi æg dokker: Æg ynskje og
ber all den dag æg leve, at Guds rike velsignels må fall over dokkerr
og kvile hos dokker livet ut, og at dokker og me allsammen må få
arve med alle hellige på den nye jord og i den nye himmel.

Alle satt tause lenge. Lisla og Litl-Karen krabbet ned og be-
gynte stillferdig med sine leiker. Også de kjente litt av makten i
huset. Pål Nordland reiste sig endelig efter en lang, taus bønn. —
Æg får vel te å tenk på å kommå heim. Kånnå mi stunda når æg
bli for leng bort. Det siste sa han til madam Noff.

Ja, det er så naturlig, sa madamen. De må ha hjertens takk
for at De har vært her. Det har vært en stor dag.

Dokker skal ha takken, jeg har vært reine smågutten mot dokker.

Du får ikke reise før du har fått middag, dugurd, skjønner du,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:26:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/karennils/0083.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free