Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
72
Madam Noff og Karen hadde nesten daglig en time eller min-
dre til samtale, og de sa meget både gløgt og varmt.
Nu er Nils svært glad i Litl-Karen. Igår sa han da han kom
fra kirken og hadde begge småpiker i fanget: No hi æg vorte så
frøktelig rik, Karen. 75g hi tent så mykje på småveikjan vår. De
betale breit både for mat og klæ.
Hvad slags mynt er det de bruker å greie for sig med, sa Karen.
Jau, sjå no på os, her sitter Majanne og klapper en grovskåren
arbeidsmann over heile ansiktet og held seg innåt meg, og ho æ da
fin som verdens fineste prinsesse. Og sjå på Karen, kor ho stræve,
bårrå småfingran sine inni munn og auan på mæg og riv mest både
hår og skjegg tå meg. Æg bytte ”kje ti & bør med gull hel i både
Skogn og Børsa nei itj i hele væla.
Nils er alltid så hindgripelig, sa madam Noff. Han holder sig
på bakken.
Ja det gjør Nils i alt. Gleden i småjentene legger han på vekten
mot gpll og alle verdens gårder. Sålenge de var bittesmå både
Majanne og Karen, var han som andre menn nokså likeglad om dem
og snudde seg ofte ærgerlig i sengen, når de om natten vekket ham
med skrik. Nu har jeg tenkt mere på dette. Far møter ikke sitt
barn før han får det i fanget og får kjenne barnehenderne klappe
ham. Men det første halvår er det næsten bare mors barn, og det er
forklarlig nok. Når hun har barnet ved brystet eller når hun steller
med dettte mjuke, varme vesle menneske, er det en livsens korre-
spondanse mellem oss to, som faren ikke kjenner spor til.
Mellem jul og nyttår eller rettere til trettendagen gjorde mann-
folkene i Skogn dengang intet annet enn å drive selskapelighet.
Karer og kvinnfolk blandt ungdommen var budne til hverandre og
ovenrnattet på gjestestedet. Julemat og julebrygg vanket i store
mengder. Men efter Ttrettenhelgen begynte arbeidet, trøskning
tømmerkjøring, skoghugst, handsagskjæring, spinning og vævning.
Det ar blandt ungdommen stort ståk i disse dager for karer og
gutter å bli rokkmann og for kvinnene å bli låvfrue og skogfrue.
Når kvinnfolkene dagen efter trettendagen eller en følgende morgen
hørte det trøske på en låve, flaug de fra gård og grend for å komme
først inn der og bli låvfrue. For karer var det ikke så lett, for de
kunde ikke høre rokken surre borti en annen gård. Men de visste
jo at nu kom rokken fram i nesten hvert hus og de kappsprang og
lydde ved veggene for å høre den livsalige rokkesurr. Hørte de det,
så sprang de til døren om hvem der først kunde komme over dør-
stokken. Lovfruen og skogfruen fikk en utskåret treskje og vart
traktert på det gildeste. Rokkmannen fikk en fin lintrådokke. Både
gutter og veikjer fikk dertil i sitt tørklæ med heim 3 skiver ekte
vørtekake med smør og ost på og 2 store kringler. Også traktering på
stedet. — På Nordland begynte arbeidet i otten, kl. 4, dagen efter
trettendagen. Tjenestegutten og Nordland sjøl kjørte tømmer heim,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
