- Project Runeberg -  Karen og Nils /
55

(1938) [MARC] Author: Anders Mehlum
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

55

hun. De viste henne barnet. En kraftig pike, sa jordmoren. Karen
så langt opom sol, måne og stjerner til ham, som er alt livs kilde.
Hun sendte et smil, som var klarere og meire jublende enn alle dages
lykkelige smil. Nils, sa hun stilt. — Skal han få komme, sa jordmo-
ren. — Ja, Nils skal komme.

Nils Kom skjevt påskrå inn. Kor står det til her, sa han.

Alt er godt her, sa jordmoren. La ham se, sa Karen. Jordmoren
løftet den vesle bylten op, brettet tilside for ansiktet. Far og mor
så synet fra himlen, så derefter på hinannen og deres overjordiske
smil brånet sammen som et liv. Nils vart så overvældet, at han måtte
sette sig. Dette var enda meire enn Karens sang. Det var det som
ord ikke maktet å skildre.

Du vil no vel alder mer borti sån elendigheit og jammear, du fæ
ikj lov hell, æg æ da mannen din, sa Nils plutselig en dag.

En verdslig latter vilde ta makten fra henne, men hun hadde
ikke krefter og ikke lyst til latter. Så rein som et barn kjente hun
sig. I Nordland meinte de at koner som døde i barselseng og soldater
som fald i krig, vart salige. — Den vesle 1å ved siden av mor, beveget
fingrene, men fant intet tak i verden. Da fikk Nils en kunstneridé.
De hadde en stor pappeske, som de hadde fått en eller annen vare i.
Her ska bli seng åt Lisla. Lisla vart hennes kjælenevn.

Nils kjøpte fargeskrin med alt tilbehør og begynte sitt verk. Med
alle regnbuens farger malte han trær, skyer og 2 hus. De vart litt
skjeve. Rafael kunde nok gjøre det penere, men ikke med meire
kjærligheit. Siden sengen vart ferdig lå Lisla i sin seng og fikk
meire og meire grep på sine fingrer. Den vesle kasse vart lagt opi
sengen på høire side av Karen, som kjente sig frisk, spiste og sov
sundt og kjente sig sterkere dag for dag. Om en uke vilde Karen op.
Hun kjente sig kry og sterk.

Nei, sa Nils, det får du itj. Æg æ da vel mann her og må rå såpass
at kona mi itj sett helsa si på spell.

Madam Noff var enig med Nils og trudde at også hun hadde rå-
dighet i sitt eget hus. Hun gamle Nella, som mest lå, stemte av over-
bevisning med majoriteten, så Karen måtte gi sig i 3 dager, men den
4de dag stod hun påklædd i stuen, hennes vikar som hushjelp kom
inn, og fra den dag var hun oppe heile dagen og vart stadig meire
og meire som før. Den midlertidige hushjelpen fikk gå til sin forrige
husmor, en venninde av madam Noff. Nu syntes de det vart for
ødslig for Lisla. Om dagen lå hun i Nils’s seng. Men når madam
Noff lukket kontordøren og hadde spist middag, tatt en kort mid-
dagslur, vilde hun ha Lisla og kassen opi sengen til sig. I halvreis på
puter og med bundingen eller en bok og dagens «Adresse» lå hun
heile eftan og så mere på Lisla enn på bundingen og skriften. At
et sånt lite vesen, som hverken truer eller smigrer, kan ha slik makt
OVer OSS, sa madamen. Å, du vesle tyran, som ikke engang får tak
i din egen finger. Det er vel sån laget av verdens skaper. Nei,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:26:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/karennils/0057.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free