- Project Runeberg -  Jonas Lie. En livsskildring /
118

(1933) [MARC] Author: Erik Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

118

«Hjemmenes dikter» blev han kalt, og som «Hjemmenes
dikter» star han i de flestes bevissthet. Betegnelsen er mere
smigrende for Jonas Lie enn for hjemmene. Ti hvilke trage*
dier rummer vel ikke hans verker? Hvilke dramaer, hvilke
skjebner? Like fra Livsslaven, som ender på slaveriet, til
ektemannens giftmord i «Naar Sol gaar ned», Inger Johannes
skjebne i «Familien på Gilje»,Marthes vemodige lodd i «Kom*
mandorens Dottre» o. fl. — en hel rad av skikkelser som ikke
nettop bringer tanken hen på nogen hjemmelivets idyll.

Og dog blev han kalt «Hjemmenes dikter». Hvorfor?
Først og fremst fordi hans besnærende kunst vant leseren
for sig, lenge for der blev tid til betenkning. Dernæst fordi
han snakket hvor de fleste andre i tiden skrek, — han snak*
ket som den der vet at det er synd i menneskene.

Han var uten sammenligning Nordens mest leste dikter,
hans bøker gikk i store oplag og oversattes til alle verdens
sprog, selv japansk, aviser og tidsskrifter bragte hans biografi
og anmodet ham om bidrag, damp* og seilfartoier opkaltcs
efter ham og k-nsinere kappedes om å male og modellere ham.

Hans c.ikterskib lå bredt og trygt på vannet med alle
seil oppe og alle kluter satt.

Da var Jonas Lie 50 år gammel.

Men til tross for ære og berømmelse blev han aldri nogen
velhavende mann. Som folge av at Norge ikke hadde til*
trådt Bernerkonvensjonen om den litterære og kunstneriske
eiendomsrett — Norge gav den, merkelig nok, først sin tilslut*
ning i 1896, mange år efter de fleste andre eiviliserte land —
blev de norske forfatteres verker røvet og plyndret og over*
satt uten noget som helst vederlag. Enkelte hederlige uten*
landske forlag betalte et lite beløp, som kunde dreie sig om
nogen få hundre kroner, det var det høieste man opnådde.
Resultatet var at f. eks. «Et Samliv» i Tyskland honorertes
med ca. 500 mark for hele eiendomsretten. Nu foreligger
boken på tysk i 85 oplag, hvilket betyr at Lie, hvis alt

:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:38:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jonasliel/0118.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free