- Project Runeberg -  De gamle norske jernverk /
52

(1908) [MARC] Author: Johan Herman Lie Vogt - Tema: Metals
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tekniske og økonomiske bemærkninger om jernverkenes drift i ældre dage, særlig for tiden før 1814

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)


Det økonomiske udbytte ved de relativt smaa og med
hensyn til malm- og trækul-leverance uheldig situerede
jernverk vil i gamle dage have været af tvivlsom natur;
enkelte af disse verk medførte, ifølge de foreliggende oplysninger,
tab, leilighedsvis endog ganske stort tab.

Men de større og bedst beliggende jernverk gav godt
overskud.

For Fritzøe verk udgjorde saaledes produktionsværdien
i I771 108 009 Rdlr. og overskuddet samtidig 39 013 Rdlr.,
altsaa lidt over tredieparten af produktionsværdien; og i
1799—1802 udviste verket et gjennemsnitlig overskud stort
36 419 Rdlr.

Floberg klager i sin i 1794 trykte afhandling over
den slette og uøkonomiske drift ved de norske jernverk,
men fremhæver samtidig, at „Jernverkene — uagtet de her
berørte Mangler og Ufuldkommenheder — drives med en
betydelig aarlig Fordeel.“ — Og Schweigaard, som lige
over for bergverksdrift i sin almindelighed var en stor pessimist,
beretter (1840) om „overskud ved de flere gode
jernverk.“

Sikkert er, at jernverkseier-familierne, kanske navnlig
i den senere halvdel af det 18de aarh., arbeidede sig frem til
at blive blandt landets rigeste og mest fremskudte familier.

Jernverkene stod i høi salgsværdi.

Saaledes blev Fritzøe jernverk, medregnet grevskabet
— hvilket vil sige, et stort jorde- og skovgods — i 1805
solgt til staten for 920 000 Rdlr. Og Hassel jernverk solgtes
i 1809 for 150 000 Rdlr.

Som allerede ovenfor nævnt, blev Næs jernverk i 1799
kjøbt af Jacob Aall for 170 000 Rdlr. I samme aar kjøbte
Henrik Carstensen Egelands jernverk for 101 500 Rdlr.;
heri indgik en pantegjæld til enkekassen paa 24 000 Rdlr.,
medens resten, 77 500 Rdlr., betaltes kontant.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:31:40 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jernverk/0052.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free