Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidet - Bondesamfundets utviklingsformer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
114 Bondes a mfu ndets utviklingsformer
Foreles-
ningsrekken
1929.
og andre driftsformer i jordbruket ligger an i Alpelan
dene. I sin innberetning til Instituttet meddeler han, at
mens studiet av bondesamfundets økonomiske og sociale
utviklingshistorie i Østerrike ellers drives med stor iver,
er studiet av seterdriften ennu ikke blitt gjenstand for
særlig opmerksomhet fra de østerrikske økonomiske histo
rikeres side, og ennu mindre fra schweizernes. Det er
imidlertid store muligheter for et sammenlignende stu
dium. I dette vil vårt norske materiale kunne få en helt
generell interesse. Samtidig vil der fra østerriksk seter
bruk (særlig i Tirol og Steiermark) kunne kastes lys over
mange forhold i vårt eget land. Seterbruket, således som
det drives i Tirol i våre dager, opviser en påfallende
overensstemmelse med vårt eget, ikke bare i hovedtrek
kene, men også i mange konkrete enkeltheter. Samtidig
synes det imidlertid å fremgå av stedsnavn i Tirol, at
seterdriften der i hovedsaken må være eldre enn den
germanske innvandring i folkevandringstiden (5.—6. år
hundre) og altså gå tilbake til ræto-romansk tid, kanskje
langt tilbake i denne. En mulig sammenheng mellem
nordisk og alpint seterbruk må derfor søkes langt tilbake
i forhistorisk tid. Også bondehistorien i Nordvest-Balkan
er av interesse for Instituttets arbeid. De hyppige inn
vandringer her av nye bondestammer fra øst har til dels
foregått i så sen tid (slutten av middelalderen) at de
ligger i nogenlunde klar belysning, og da disse stammer
i vandringstiden og den nærmeste tid efter denne har
ført en rent nomadiserende tilværelse, som først etterhån
den gikk over til fast bosetning, har vi her en mulighet
som neppe noget annet sted i Europa til å følge denne
overgang — en overgang som ikke bare har en rent al
men interesse, men som også tør være av betydning for
forståelsen av seterdriftens oprinnelse og eldste historie.
. Som et innledende skritt til sitt arbeid med bonde
samfundets utviklingsformer holdt Instituttet, som før
nevnt (ovenfor s. 40), i 1929 en forelesningsrekke med
emner hentet fra dette område. Det blev herunder an-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
