Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidet - Den arktiske kultur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Arbeidet med den arktiske kultur
64
nordboernes hedenske tro, da lappene i en fjern fortid
fra nordboerne har optatt mange religiøse forestillinger.
Tor, Frøy, Njord og Odin som dødsgud går igjen i mi
sjonærenes beretninger om de sydlige lappers hedenskap.
Senere har lappenes hedenske religion optatt momenter
fra katolsk og luthersk kristendom og norsk folketro.
Det blir en opgave for den komparative forskning å
sammenholde lappisk hedenskap og overtro på den ene
side med deres nabofolks, og på den annen side med
andre arktiske folkeslags.
1 nyere tid har forskningen henvendt opmerksom
heten på de primitive folks rettssedvaner. Som sorenskri
ver Solem først har påvist, har de norske lapper i mange
forhold en rettsopfatning som ikke stemmer med den al
mindelige norske. Særlig har han pekt på forhold som
knytter sig til familielivet og ekteskapet (kvinnens stil
ling, ekteskap som kjøp, navneskikker, arv), opfatningen
av eiendomsretten, regler for lappebylaget. Eegler for
bruksrett til fiskevann, jaktmarker og beitemarker og for
merkningen av ren må man anta lappene har hatt fra
eldgammel tid. Å opspore den gamle sedvanerett og
undersøke hvad der er ekte lappisk og hvad der skriver
sig fra eldre norsk eller svensk rett, er en opgave som
Instituttet for kulturforskning bør ta sig av. Wiklund
har pekt på at man hos de russiske lapper, hvis levesett
er av mere alderdommelig karakter enn alle de andre
eksisterende former for lappisk liv, kan vente å finne
mange verdifulle relikter fra gamle tider, når det gjelder
de rettsregler som har utviklet sig på grunnlag av dette
levesett. De svenske underrettsprotokoller fra Lappmar
ken for 1600- og 1700-årene turde for Sveriges vedkom
mende være av betydning.
Lappene har ingen egen instrumentalmusikk. Men i
musikalsk henseende interessant er deres «joiging», en
eiendommelig sangmåte eller foredragsmåte hvorpå deres
sanger fremføres. Der finnes en mengde joigemelodier;
mange er kun øieblikkets barn, født av den følelse som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
