Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidet planlegges
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
32 Arbeidet planlegges
De kauka
siske og
iranske
sprog
Folkeminne
forskning.
Bondesam
fundets ut
viklings
former.
nemlig studiet av lappenes kulturformer. Blandt de op
gaver, som forsåvidt blir stillet i første rekke, er under
søkelse av de former, hvori rendriften foregår, samt de
forskjellige bosetningstyper.
Ennvidere besluttet man å opta studiet av de kaukasiske
sprog og i tilslutning dertil de iranske. Herom heter det
i kommunikeet: I Kaukasus har gjennem tidene rekker
av fordrevne folkestammer søkt ly, og de er blitt sit
tende der hver i sitt dalføre. Det er grunn til å vente,
at man hos enkelte av disse folkestammer vil finne lev
ninger av sprog eller sprogformer, som forøvrig er ut
dødd og at utforskningen av dem vil kunne kaste lys
såvel over problemer innenfor den almindelige sprog
historie som over slektskapsforhold mellem sprogætter
der hittil har stått som übeslektet.
Endelig stillet man som den tredje arbeidsopgave
gjennem bevilgninger å støtte den sammenlignende folke
minneforskning. Den har i Norge overordentlig dype
røtter. Først og fremst har vi jo i våre egne kultur
minner et meget rikt materiale å øse av ; dessuten er den
sammenlignende folkeminneforskning tidlig tatt op av
norske videnskapsmenn og har vært representert gjennem
en rekke fremragende forskere.
Efter de linjer, som således var trukket op, er Insti
tuttets arbeid senere lagt an.
En vesentlig utvidelse har imidlertid funnet sted, idet
Instituttet 1928 besluttet å stille sammenlignende under
søkelser over bondesamfundets utviklingsformer på sitt pro
gram ved siden av de tre opgaver som straks var tatt
op. Også denne arbeidsopgave har rike forutsetninger i
Norge. Den knytter sig nær til folkeminneforskningen.
Mens denne hittil hovedsakelig har omfattet bondesam
fundets åndelige kultur — eventyr, sagn og andre tradi
sjoner — er det Instituttets opgave gjennem undersøkel
sene av bondesamfundets utviklingsformer å føre også
den materielle kultur — driftsformer, husformer, redskaps
bruk osv. — inn under planmessig sammenlignende un
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
