- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
323

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 6

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

323
den av de gaardene som har været i en og samme
slegt siden aldrig saa langt tilbake, at de begynder
at gaa fra haand til haand.»
Ida Elisabeth sa nølende:
«Men hvis hun nu ikke er saa glad i denne
manden —. En viss slags samfølelse ialfald maa det
da til, Tryggve, forat hun skulde synes seiv, det var
møien værd —. For Galby er nu da ialfald ikke
hendes slegtsgaard.»
«Jeg venter naturligvis ikke at du skal forstaa
det.» Der var en liten skraasikker klang i stemmen
hans som fik hende til at smile i mørket. «Det er
vel ikke rigtig saan paa dine kanter.» Hvad vet du
om det, tænkte hun, og husket den ene gangen hun
hadde været med sin far ind til Aanstad. Der var
frygtelig skittent, og de gamle folkene som hadde
den, søskendebarn av farens far, var rare og duk*
nakkede likesom, og fra gaarden hadde de maattet
reise ut nogen i hvert slegtledd. Men saa langt til*
bake som de visste om hadde det da altid været
nogen av slegten som siet for at holde sig der paa
bakken mellem en bratt fjeldvægg og den graa
sjøen.
«Det er ikke det at jeg indbilder mig, bønder
er bedre mennesker end andre. Men de skulde
ialfald ha lettere for at huske at alt det som livet
avhænger av, det vil ha sin tid for at spire og gro
og bli modent. Barn og skog og korn og dyr. Der
hjelper det ikke stort at ville sætte op tempo. Det
kan en gjøre med fabrikationsartikler. Og de kan
undværes, næsten alle sammen. Jeg sier ikke noget
om at folk ikke vil undvære en hel del av det, jeg
vilde ikke det jeg heller gjerne. Men hvis vi ble v
nødt til det. Det som tar sin egen tid for at
vokse frem, det er det uundværlige. Tempo og re*
korder og alt slikt, jeg sier ikke andet end at det er
morro med det. Men om alt som surrer og farer
fort paa jorden røk og stoppet det kunde da bli

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0329.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free