- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
311

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 6

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

311
kantet ved de vakre hoderne med det kraftige sniaa*
kreppende haar som hadde saan blank guldglans i det
brune. De graablaa øinene deres var ikke haarde,
langtfra, men selv naar de saa mildest saa kunde de
la være at se det de ikke vilde se, og der var et
drag av envishet om deres finttegnede smale læber.
Der var noget trassig i deres sind hun hadde hatt
nok av trassighet i sig hun med, men hende hadde
ikke det kunnet fri fra at skjønne mere end hun vilde,
og se, hvor hun helst vilde faatt dømme i blinde og
uten at forstaa noget.
Men samtidig følte hun rent kvalfuldt længselen
efter at faa tilhøre ham helt og holdent. At han
maatte ta hende og være ett med hende før blev
det ikke trygt for alle de skyggerne som hun sanset
røre sig i rummet mellem dem. Et frygtelig grovt
uttryk av hendes fars dukket pludselig op i hendes
erindring, men det hæslige var likesom gaatt av det;
det betød ikke andet nu end nærhet saa tætt og fast
saa ikke et skillende pust kunde trænge md mellem
to mennesker som ikke maatte komme fra hver*
andre igjen.
«Ja du vet at Kari er her vel?» spurte tru Brekke.
Der var noget rart forsigtig i maaten hun sa det paa.
«Nei —?»
«Jo hun kom igaar middag. Like efter at du hadde
ringt. Hun skal nok reise videre med sekstoget idag.
Til Oslo. Hun har tatt sig en post derinde. Som
assistent da.» .
«Du sier ikke det!» Tryggve la fra sig snadden,
sat og saa paa sin søster. «Det er et vikariat da
vel?» spurte han forsigtig.
«Det høres ut for at hun er ment paa at bli der
ivinter,» sa Ingvild Brekke forbeholdent.
«Det er det rareste jeg har hørt —.»
Kari Presttangens bryllup skulde staatt i oktober;
hun var reist hjem like efter sankthans for at ordne
med utstyr og slikt og hendes praksis oppe ved sta*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0317.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free