- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
167

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 8

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

167
og lægger sammen og trækker slutninger og er visse
paa at de vet det som de bilder sig ind at de vet.
Men ikke Sommervold heller kunde vite nok om for*
holdet mellem hende og Frithjof til at dømme som
han gjorde. Han som var læge visste vel at hun
var et friskt menneske som maatte være ansvarlig for
hvad hun gjorde, og Frithjof var ikke aldeles til*
regnelig slik det var noget i hende som gjorde
oprør, naar Sommervold la al skylden paa Frithjof
og han hadde faktisk forsøkt at paavirke hende,
forat hun skulde gi Frithjof paa baaten.
Men nu var hun fast besluttet paa at gjøre det
likevel. Den motbydelighet som brøt op i hende nu
spylet unda alt det andet de halvforstaatte anelser
om at i det hun hadde følt for Frithjof like til denne
dag var det aller underste lag en medfølelse med
noget hun saa, endda hun ikke kunde uttrykke klart
for sig selv engang, hvad det var hun forstod. At
slik som han var født og saan som de hadde alet ham
op hjemmefra og saan som han hadde faatt lov til at
ligge og drive i utkanten av det ordnede menneske*
liv, ta imot litt overbærende medlidenhet her og
lukke øinene for aapenbar foragt der slik var han
dømt til at ligge under altid, han og, og det var
bare endda mere hjerteskjærende at han selv skjønte
saa litet av det som ventet ham. Men nu fik det
være, hun orket ham ikke mere hun heller han
var for ekkel. Brevet knittret og stank i forklæ*
lommen hendes mens hun gik omkring og fandt paa
ting hun kunde gjøre. Der var aapenbart ikke den
ting i forholdet mellem ham og hende som han ikke
hadde snakket om med denne donnaen sin derinde.
Gud hvor hun skulde fryde sig den dag da hun fik
høre at Vera var blit gift med haml
Og det kunde jo forresten godt være at Frithjof
kom til at oppe sig ogsaa naar han fik en anden
kone. Hendes svigermor hadde gaatt og sagt at ulyk*
ken var, Frithjof fik for mange barn med hende. At

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0173.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free