- Project Runeberg -  Lærebog i handelsregning med tidsmæssige og praktiske opgaver /
112

(1888) [MARC] Author: Theodor Madsen, Robert Jæger
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

102
51. Naar der af kr. 550.50 er givet kr. 37.52 rabat regnet paa
hundrede, hvorm. pct. er saa rabatten?
52. N. 2133.50 fradrages diskonto (eller stonto) N. 37 .«i. Hvor
mange pct.?
53. N. 2 096.4 g er fradraget diskonto 1^ pct. Hvormange N. er
diskontoen?
54. 79 000 k^. rug solgtes a kr. 8.75 pr. 100 kF. Indkjsbsom
kostmngerne havde vcrret kr. 16.50. Hvormeget har rugen kostet
i indkjsb pr. 100 KZ., naar der paa handelen tjentes 4^- pct. ?
55. Dekorten paa et fra Holland faktureret parti kaffe udgjorde efter
1^ pct. 2. 92.89. Bruttovegten var 6 350 KZ. Taraen 1 pct.
Hvad var indkjsbsprisen pr. KZ.?
O. Rente og diskonto. Vil man arbeide med fremmede
penge, maa man betale kapitalens eier en godtgjsrelse herfor. Denne
godtgjsrelse kaldes rente. Maalet, hvorefter renten erlcegges, an
gives i enheder af hundrede pr. aar (xro airno, forkortet "/<, p. a.)
og kaldes rentefod.
Forskjellen mellem procentregning og renteregning er den, at
der i den fidste indkommer en ny faktor, nemlig tiden. Jo
lcengere tid man vil laane en fum, desto stsrre rente maa man
betale.
Spsrger vi-: hvormeget blir renten af 1 500 kr. i 1 aar
9, 5 "/y ?. 2.? saa kan denne opgave regnes ud forn under
procentregning forklaret, idet vi kun har at regne 5 "/<, af 1 500 kr.
Spsrges der imidlertid: hvormeget blir renten af 1 500 kr. i aar
a 5 Hy p. a.? faa har vi tiden med forn faktor. I et halvt aar
stal der nemlig kun betales det halve af det, der betales i et helt aar.
Laaner vi 20 000 kr. paa den betingelfe, at vi stal betale
renter af dem, faa betales disse efterskudsvis hvert halvaar
(hos os forn oftest hver 11. juni cg 11. december).
Scelger vi derimod et vcerdipapir, forn endnu ikke er forfaldent,
saa maa vi betale renter fra salgsdagen og til papirets forfaldsdag.
Denne rente fradrages salgssummen og betales paa denne maade
altsaa forskudsvis.
Den rente, som betales forskudsvis, kaldes dis
konto, og at scelge et vcerdipapir, hvoraf der betales diskonto,
kaldes at diskontere papiret.
Da forskjellen paa rente og diskonto kun stikker i betalings
tiden, falder rente- og diskontoregning fammen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 07:44:46 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hregning/0112.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free