Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
11
talen, og det var at for en advokat Steinarson var
det betydelig mere dagligdags og forståelig at
folk arvet penger enn at folk skrev opdiktede
brev til hverandre for moro. Så synsvinklene
var forskjellig for de forskjellige, det var sik
kert nok.
Jeg sprang hjemover med nyheten som en slags
sprengladning i brystet. I trappen traff jeg tante
Esther, og øinene hennes blev et øieblikk fullsten-
dig hjelpeløse. Arvet? Onkel August? En million?
Jeg forstod henne så vel. En ting var hvad som
kunde hende fremmede mennesker ute i den store
verden, en annen ting hvad som kunde hende i
Herresand i ens nærmeste omgivelser. Når hun
midt i beretningen avbrøt mig med at hun hadde
en blomkålomelett i ovnen, var det antagelig bare
fordi hun trengte å holde sig i en av de barduner
som fortøiet et menneske til hverdagslivet. I blom». —
kålomeletten hadde hun et slags Cartesiansk bee eg
vis: Jeg lager blomkålomelett, ergo eksisterer jeg.
Mamma åpnet døren og spurte hvad som var
på ferde og blev i tur og orden lammet av overs
raskelse. — Ja jeg er paralysert! sa tante som om
det var enda litt verre. — Men la oss gå inn og
forsøke å samle oss.
Vi gikk inn, jeg hele tiden med en nummen
følelse av at det var noe jeg gikk og glemte, noe
jeg absolutt skulde gjøre, men ikke kunde xomme
på. Mamma sa at det hele var uvirkelig, tante at
det var som i et eventyr, og jeg at jeg måtte klype
mig i armen. Så sa tante at hun også måtte klype
sig i armen, mamma sa det var som i en drøm og
jeg at det hele var fullstendig uvirkelig. Så be
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
