Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norske byer - Andre byer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Andre byer
både sjøverts og landverts — ved hurtigruten på Nord
land, ved Rørosbanen, Meråkerbanen, Hell—Sunnanbanen
og Dovrebanen — er handel og omsetning stadig øket.
Et stort antall industrielle bedrifter er vokst opp i og
omkring byen, og for tiden står den som det norden
fjelske Norges driftigste handelsby. Smått om senn har
den også trukket til seg meget av trafikken på NordNorge. Utførselen består vesentlig av trelast, tremasse,
cellulose, svovelkis og fisk av forskjellig slag, deriblant
fersk laks til England og Sverige, fersk sild til Tysk
land og fersk torsk til store deler av det norske innland.
Er Kristiansund en klippfiskby, så er Haugesund
en typisk sildeby. Den ligger like i sentrum av vårsild
distriktet, og det var dette fiske som fra først av skapte
byen. Da fisket sluttet i begynnelsen av 70-årene, var
det derfor et meget hårdt støt for den unge by, liksom
for den gamle sildeby Stavanger. Haugesunderne tok til
å gå på jakt etter silden på andre steder, både i og uten
for landet, siden den kjære gjest ikke lenger fant for
godt å komme til deres egen stuedør. De bygde en hel
flåte av galeaser og jakter, satte til førere de flinkeste
av de menn som var lært opp under vårsildfisket, og
sendte dem med utstrakt fullmakt på storsildfiske i Nord
land. Da så dette fiske ga mindre godt utbytte, ble far
tøyene sendt til Hvaler, ja helt til Island drog hauge
sunderne med sine fartøyer for sildens skyld. Senere gikk
de over til dampskip, og har i de siste år skaffet seg
mange motorfartøyer. Som eksportør av fiskevarer av
forskjellig slag står Haugesund som nr. 4 blant de norske
byer; i størrelse av dampskipsflåte kommer den i fjerde
rekke.
Der er grunnlagt en hel del industrielle bedrifter,
først og fremst slike som står i sammenheng med fiske
og skipsfart: hermetikkfabrikker, tønnefabrikk, blikk
emballasjefabrikk, mekaniske verksteder m. fl.
Da vårsilden ble borte, så det en tid meget mørkt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
