Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Østland og Vestland. Av Kristian Elster d. e. - Vestlandet og vestlendingen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
145
Østland og Vestland
erfaring om. Det er, som det ofte er blitt sagt, et krigsliv
både i dets herdende og i dets slappende innflytelse. Livs
oppholdet vinnes ikke i et dagstøtt trettende arbeid, men
kommer som en slumpelykke eller som et utbytte av en
modig dåd. Mennesket lever i vågestykker, og trives ikke
lenger i hverdagsgjerning som bare kan fremmes i tålmod.
Livet blir et eventyr, og det en setter til på landjorda i dag,
kan en i morgen på havet seile inn i sin båt igjen. Og en
hver som har ferdes noe ute ved havet, vet da også hvilket
forskjellig livseie folket her seiler seg til : alvor og mot på
den ene siden, lettsinn, eventyrlengsel og drivelyst på
den andre.
Inne i fjellbygdene finner vi kanskje Vestlandets
livskraftigste folk. Her er havets eggende og herdende
innflytelse uten dets slappelse. Her møter ikke kreftene
fram bare i enkelte store stevner for å sove resten av året ;
her er kampen for livsoppholdet hverken et enkelt våge
stykke eller en uventet lykkens gave ; den melder seg hver
dag, og krever både mot og jevn utholdenhet. Om bonden
så skal til sin åker, berge sitt høy eller drive sin buskap
på beite, så bærer det i høyden like fra husdøra av; her
er slett ingen flater å dovne seg på. Lufta er vel skarp,
men lett; naturen er vel barsk, og den evige snø bor ikke
langt borte; men nedenunder er dog både ly og sommer
varme. De bor for høyt til at fjellenes slagskygger eller
havtåkens lave himmel kan få lukke dalen over en, og
dog ikke så høyt at planteveksten fryser i hjel. Blant dette
folkeferd finnes derfor også oftest naturens store snø
fjellformer igjen; her dikter folkefantasien sine fleste
eventyr, her har sinnet de fleste sangtoner, her slår, ved
siden av det dype alvor, dette eiendommelige knappe, tørre
lune fram som bare er et annet uttrykk for sinnets seier
over de tunge livsvilkår; her er kort sagt både størst
sedelig hold og størst fond av naturlig begavelse.
Kristian Elster d. e.
10 - Mørk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
