Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norske næringsveier - Landbruk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norske næringsveier. Landbruk
95
Sverdrup foregangsmannen; i 1825 anla han den første
landbruksskole på gården Sem i Borre. I 1859 fikk
Norge en høyere landbruksskole på Ås i Østfold; i 1897
gikk den over til Norges landbrukshøyskole. Rundt om
i landets fylker finnes det nå mangfoldige skoler som
gir elementær opplæring i de forskjellige grener av land
bruket, skogbruk, hagebruk, meieridrift m. m.
Det intense arbeid som staten gjennom mange år
har lagt ned på bedring av denne viktige næring, har
ført til smukke resultater. Husdyrslagene er foredlet, så
kjøtt- og melkeproduksjonen gir større utbytte, jorda
blir drevet med mer innsikt, og innførselen av landbruks
maskiner har ledet til at større arealer er lagt under
kultur. I 1875 var det f. eks. 1 300 slåmaskiner i bruk
i Norge. Ved jordbrukstellingen i 1929 viste det seg at
tallet var steget til over 90 000. Nå er det ganske visst
meget høyere. Hertil kommer så motorens og elektrisi
tetens seierrike frammarsj også i landbruket.
Endelig er det, særlig i den senere tid, gjort meget
for å vekke interessen for å føre nøyaktig regnskap med
lønnsomheten av driften.
Det er kort sagt en fullstendig revolusjon som er
foregått i det norske landbruket i løpet av de siste
mannsaldrer.
Vårt land har aldri avlet korn nok til å brødfø seg
selv; det må innføre store mengder med hvete og rug.
Fra Norges-historien kjenner vi godt til at i krigstider
har det meldt seg hungersnød i landet; da har folk
måttet knuse bjerkebark til å drøye melet med, eller
blande det med islandsk mose. I fiskedistriktene har de
vært bedre stilt, for der har de laget mel av tørrfisk.
I kriseårene under og etter verdenskrigen innførte
staten i noen monn en tvangsdyrking av korn for å øke
avlen av brødkorn; dessuten har den bl. a. garantert en
viss innløsingspris per 100 kg hvete. I ly av denne støtte
har dyrkingen av hvete nådd et omfang som aldri før.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
