Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Samferdselsmidler i Norge - Veier
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Samferdselsmidler i Norge
41
i det 19de århundre. Men allerede i det 17de århundre var
innledningen gjort til å få det norske veivesen forbedret.
Driften ved Kongsberg sølvverk begynte i 1623; det var
nærmest dette som vakte interessen for bygging av virke
lige veier. De tunge lassene fra gruvebyen krevde sær
egne forføyninger. Veien fra Kongsberg nedover til Hokk
sund, senere forlenget til Drammen og Oslo, er den første
vei i landet som virkelig er bygd som kjørevei.
Og nå ble det arbeidd iherdig med de midlene som
stod til rådighet. En general-veiintendant og to general
veimestere ble satt inn som ledere, og arbeidet ble utført
av soldater, eller det ble som pliktarbeid fordelt på bøn
dene. Omkring år 1 800 var det da ferdig en slags nett
av veier. Et nutidsmenneske ville uten nåde kalle dem for
middelalderske, for også disse veiene kunne være livs
farlige å passere. Veinettet rakk heller ikke lenger nord i
landet enn til Namsos. Knapt et spadestikk var ofret på
Nordland, Troms eller Finnmark fylker.
Veier. En av de største oppgaver som forelå for
administrasjonen i de første årtier etter 1814 — ved siden
av den å reise og trygge landets pengevesen— var den å
bryte vei mellom landets spredte bygder, så nordmann
kunne lære nordmann å kjenne, og den nasjonale enhet
kunne styrkes. Vidtskuende og viljesterke menn gikk
foran, stat og kommune bevilget det de syntes de hadde
råd til; også private trådte støttende til. Visselig ble det
gjort feilgrep nå og da, særlig i jernbanepolitikken, bygde
omsyn seiret stundom over landsomsyn. Men i det hele
var retningen riktig og farten så rask som et fattig land
kunne greie å holde den. Det var sørgelig mange hull å
fylle, på mange kanter.
1 1814 var det Håkon den godes, Olav den helliges og
Magnus Lagabøters lovgivning som ennå i store trekk
stod ved makt for veiholdets vedkommende. Veilovene av
1824 og 1851 brakte et nytt system inn i byggingen, og
den grunnvoll som var lagt for et moderne veinett, ble
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
